Tannemaljen er kroppens hardeste stoff, men hos noen barn er det langt fra hardt nok. Og selv etter mange år med forskning, forstår man fremdeles ikke hva det kommer av.
Tilstanden, eller diagnosen, kalles molar incisor hypomineralization (MIH).
Den svake emaljen kan vises som hvite og gulbrune flekker på jeksler og fortenner. Hos andre kan tennene være delvis brune med ruglete overflate.
Barna får vondt når de spiser mat, når de pusser tennene og undersøkelser hos tannlegen kan oppleves vanskelig.
14 år gamle Jessica fra Trøndelag er en av dem som sliter med dette. Og hun er langt fra alene.
Store smerter
Mammaen til Jessica forteller at de merket problemene da det stadig ble mer vanskelig å få lov til å pusse tennene til datteren.
– Hun vred seg unna og strammet kinn og lepper. Smerten gjorde at vi som foreldre ikke fikk komme helt til. Det ble en ond sirkel, sier Bente Amundsen til NRK.
Smertene og ubehaget ble et problem for Jessica. Det førte blant annet til at hun ble redd for å oppsøke tannleger. Bare det å skulle åpne munnen var en utfordring.
Men med god hjelp har tilstanden blitt mye bedre. Nå håper de to å belyse et tema som for mange kan oppleves som skamfullt.
Den hvite flekken på fortanna viser en mild grad av sykdommen. Jessica har slitt mest med seksårsjekslene.
Foto: TkMidtHar tatt imot hundrevis av barn
Runa Das er tannlegespesialist i pedodonti og tar imot henviste barn og unge med et vidt spekter av problemstillinger knyttet til munn og tenner, deriblant tannutviklingsforstyrrelser som MIH.
I løpet av de siste åtte årene har Das og kollegene i Trondheim tatt imot hundrevis av barn med MIH.
Blant dem, Jessica.
– Det rammer mange, og er den tannutviklingsforstyrrelsen vi ser mest av hos barn. Tromsøstudien viser en forekomst på 13,9 prosent. Det er dette tallet man tar utgangspunkt i, men mye tyder på at forekomsten er høyere, sier Das til NRK.
Hun mener det er et problem at man ikke vet hvorfor dette skjer.
– Det gjør det vanskelig å forebygge. Sykdommen rammer seksårsjeksler og de permanente fortennene. Disse tennene dannes fra man er 0–4 år. I løpet av denne tiden er det jo mange barn som opplever ulike sykdommer. Dette kan være urinvegsinfeksjoner, bronkitt, ørebetennelser og astma. Man tenker at disse kan være assosiert med MIH, men er ikke sikker.
Runa Das jobber ved Kompetansesenteret Tannhelse Midt i Trondheim.
Foto: Privat– Ikke foreldrene sin skyld
For Jessica og Bente er det viktig å fortelle om hva de har opplevd. De vil hjelpe andre barn og foreldre.
– Håpet er jo at noen kan slippe unna den smerten datteren vår har opplevd. Vi håper også å kunne bidra til å fjerne tabu og skam som foreldre kan oppleve – de som lurer på om dette er deres egen feil, sier Amundsen.
Her får hun støtte av tannlege Runa Das.
– Vi opplever at foreldre føler skyld og skam fordi de ikke har fått pusset godt nok. Dette er ikke selvforskyldt, men en emaljeefekt som oppstår under dannelsen av tennene. Det handler ikke om at foreldre ikke gjør en god nok jobb, og det er viktig å poengtere, sier Das.
Men et godt råd er oppsøke hjelp så raskt som mulig i den offentlige tannhelsetjenesten, for da har man flere valg når det gjelder behandling. Det viktigste er at barnet får hjelp med å redusere plager som oppstår i hverdagen, minner pedodontisten om.
Gravide og vitamin D
Det er forsket mye på tematikken, og nå nylig prøvde forskere ved NTNU å finne svar. De undersøkte om mangel på vitamin D under svangerskapet kunne være en årsak.
Vitaminet spiller nemlig en viktig rolle for opptak av kalsium og fosfat i både tenner og ben.
Studien ble gjennomført over syv år. 176 gravide ble undersøkt to ganger i løpet av svangerskapet for å sjekke nivå av vitamin D. Etter syv år ble barna kalt inn for å sjekke tennene.
Studien viste at 32 prosent av barna hadde minst en seksårsjeksel med emaljefeil. Det ble også funnet en viss sammenheng mellom mødre som hadde lavt nivå av vitamin D og emaljefeil hos barn.
Likevel kan de ikke konkludere.
Dette er to av tennene som Jessica har måttet trekke på grunn av MIH. Trekking av dårlige seksårsjeksler er kun et av flere behandlingsalternativ.
Foto: Bente AmundsenStanger hodet i veggen
For det er flere som har forsket på det samme. En studie fra Danmark og en annen fra Nederland, viser andre resultater. I tillegg skal noen av mødrene i den norske forskninga ha trukket seg undervegs.
– Vi vet rett og slett ikke helt årsaken til denne emaljefeilen. Det er utrolig frustrerende fordi vi kan ikke gå ut med noen forebyggende råd, sier Torunn Børsting til Gemini.no.
Hun er doktorgradsstipendiat ved NTNU og prosjektkoordinator hos Kompetansenteret Tannhelse Midt.
Andre forskere i verden skal ha sett på om blant annet oksygenmangel ved fødsel kan være årsaken. Eller om stress og sykdom hos mor i løpet av graviditeten er avgjørende. Andre har undersøkt om lav fødselsvekt eller genetikk kan ha en effekt.
Ingen finner gode svar.
Ifølge Torunn Børsting er det bare en ting å gjøre:
– Gåten fortsetter. Konklusjonen lar vente på seg. Det er bare å rykke tilbake til start, søke midler og forske mer.
Bildet viser en seksårsjeksel der emaljen er i ferd med å smuldre vekk.
Foto: TkMidt