NRK Meny
Normal

Lystig og bistert på Trøndelag Teater

Friskt, frodig, besk og sprudlende om livets slutt på Trøndelag Teater. I grevens tid av Carin Mannheimer er en opplevelse på mange vis.

"I grevens tid" av Carin Mannheimer

I grevens tid av Carin Mannheimer er en frydefull framstilling av tre gamle damer som er i ferd med å miste grepet. Det liker de dårlig.

Foto: Ole Ekker

Alt foregår i stua til Marianne. Det er mandag og tid for kortspill.

Solveig og Lise har tatt med Per. Han skal bli med som fjerdemann i bridgelaget, for originalmedlemmene dør gradvis ut.

Mange overraskelser

Dette er historien om tre stadig gamlere damer med syrlige tunger som har det travelt med å leve i lives siste kapittel, leve det helt ut og vel så det.

Dette handler dypest sett om det å bli gammel og gradvis motstrebende bli tvunget til å erkjenne at feiende flotte mennesker ikke mestrer fortidens bragder like lett og at det som var, er forbi.

Her er det lagt inn et hav av gode formuleringer og gammelt gørr og bitterhet. Solveig har hatt et forhold til Mariannes avdøde mann, for eksempel.

 Helle Ottesen, Ragnhild Sølvberg, Kine Bendixen

Helle Ottesen, Ragnhild Sølvberg, Kine Bendixen trives som gamle damer med mye ugjort og dårlig tid.

Foto: Ole Ekker

Mange høydepunkt

Den svenske dramatikeren Carin Mannheimer har levert et glimrende manus.
Stykket har blitt godt mottatt andre steder.

I Trøndelag Teaters versjon er det strammet opp og rollelista er begrenset til de tre, høyt forskjellige damer, enkemannen Per og Fikser-Freddy. Det fungerer utmerket.

Her er det verbale høydepunkt, usminkede sannheter, uforutsigbarhet, bistre dilemmaer, kreative løsninger og ikke minst uventet godhet og varme.

Tore B. Granås

Tore B. Granås som Fikser-Freddy har mange sider.

Foto: Ole Ekker

Viktige spørsmål

Det er en lystig og mørk historie rundt viktige spørsmål godt krydret med frydefulle fordommer og med løsninger av høyst overkommelig art. Her kan de fleste fine mye å kjenne seg igjen i.

Skuespillerne ser ut til å trives i rollene og de for fram sine rollefigurer på en glimrende måte. Sceneløsningene og regien er elegante.

Det er godt komponert og det øker i intensitet hele veien.
Plutselig var det nesten gått to timer uten pause uten dødpunkt, kanskje som livet sjøl, om vi velger den riktige målestokken til enhver tid.

Denne anmeldelsen av I grevens tid er basert på generalprøven.