Vil minske faren for at norske jagerfly blir slått ut samtidig

– Målet er å gjøre det mer utfordrende for en fiende å ta ut våre fly, sier sjef for Luftforsvaret, generalmajor Rolf Folland.

Norge mangler luftvern til å skyte ned langtrekkende missiler.

Det handler blant annet om ekstra raske, såkalte hypersoniske missiler.

Nå setter Luftforsvaret fart på planene om å kunne spre jagerflyene bedre, i et såkalt spredningskonsept.

– Det er et beskyttelsesverktøy. Trusselbildet har endret seg det siste året. Vi jobber med å kunne spre flykapasiteten vår, når situasjonen tilsier det, både lokalt, regionalt og internasjonalt, sier Folland.

Kan bruke utkanter på annen måte

Folland viser til blant annet Finland og Sverige som eksempler på land som har kommet langt i det å kunne spre flyene sine raskt utover.

Det handler om å ikke samle alt av det en fiende kan være interessert i å ødelegge, på ett sted.

– Det norske luftvernsystemet NASAMS er godt til å stanse kryssermissiler. Men trusselbildet har endret seg. Vi er sårbare for langtrekkende missiler i tråd med utviklingen av missilteknologien og situasjonen i Europa, sier Folland.

Tidligere har sjefen for luftforsvaret sagt til NRK at de setter jobben med å utvikle spredningskonseptet «på steroider».

– F-35 kan operere fra veldig mange baser og lokasjoner. Begrensningen er hvor lenge flyet kan fungere uten etterforsyning av våpen, fuel og større teknisk bakkesupport, sier Folland.

Jagerflyene trenger ikke så mye for å kunne ta av og lande.

Hvilke områder det er aktuelt å forflytte dem til, er gradert informasjon.

– Vi har mange flystriper i Norge, og mange samarbeidsland, sier Folland.

Han viser til at teknikken med å spre flykapasitet utover, er et kjent konsept, blant annet fra andre verdenskrig.

– Vi må igjen være i stand til å kunne spre alle typer militære fly på ulike steder. Dette for å gjøre oss mindre sårbare i en eventuell krise eller krig. Skal et slikt konsept fungere må vi blant annet kartlegge mulighetene og ha oppdaterte planer, sier Folland.

Kostbart med luftvern

Behovet for et bedre luftvern har vært kommunisert av Forsvaret i mange år. Dette er kostbar teknologi.

Flere land har luftvern med lengre rekkevidde enn det Norge har per i dag, blant annet Tyskland. Norge har ikke bestilt tilsvarende.

– Dette kommer nok til å bli et område med mer fokus i kommende år, både i norsk offentlig debatt, i utviklingen av vår nasjonale forsvarsevne og vi ser det allerede blant våre allierte med initiativet som ble tatt i NATO, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Han viser til at det norske systemet NASAMS styrkes.

– Arbeidet for å øke vår nasjonale evne til beskyttelse mot langtrekkende presisjonsvåpen pågår og vår luftvernkapasitet er under oppbygging. Krigen i Ukraina har synliggjort behovet og viktigheten av luftvern, sier Gram.

Finland og Sverige er viktige

Kampflybasen på Ørlandet i Trøndelag er hovedbase for de nye F-35 jagerflyene.

Til nå er det kommet 37 slike fly til Norge av bestillingen på totalt 52 fly.

Evenes i Nordland er såkalt fremskutt base for jagerflyene.

Her står to fly hele tiden i Quick Reaction Alert (QRA)-beredskap for NATO, og overvåker norsk luftrom.

– Luftvernet ble bygget kraftig ned etter den kalde krigen og det er derfor prioritert å beskytte de basene hvor vi opererer våre kampfly, Ørland og Evenes. Dagens luftvern er mobilt og kan plasseres andre steder i landet dersom det er behov for det, sier Gram.

Uavhengig av om Sverige og Finland blir medlemmer i NATO, er disse to landene viktige samarbeidspartnere for Norge til å spre flykapasitet.

– Vi er nære partnere og de er allerede integrert hos NATO og USA etter mange år med samvirke og trening. Vi har tett samarbeid med våre nordiske naboland, og vi har mye å hente på spredning, sier Folland.

Må tenke «både og»

Luftforsvaret peker altså på to viktige måter å forsvare landet, hvis Norge skulle bli angrepet.

Det ene er å beskytte mot luftangrep med luftvernet, som i dag er utilstrekkelig mot flere typer missiler.

Det andre er å flytte på og spre det fienden måtte være interessert i å ødelegge.

– En kan ikke tenke «enten eller», men «både og». Det er derfor arbeidet med spredningskonseptet er så viktig, sier Folland.

Gram viser til at Russland de siste årene har utviklet nye avanserte øvre lags missilsystemer som per i dag ikke kan stoppes av noe kjent forsvarssystem.

– Den teknologiske utviklingen innenfor dette området må følges tett når vi gjør våre vurderinger av utviklingen av luftvernstrukturen. Vi må evne å treffe balansen mellom å anskaffe nødvendige system til rett tid og samtidig møte den teknologiske utviklingen, sier Gram.