Ljøkelsøy har trøblet denne sesongen, men fant formen i tide til VM. Hopp på 123 og 135 meter holdt til 262,9 poeng og 3.-plass.
– Denne medaljen er nok god som gull etter det jeg har vært igjennom denne sesongen. Det har vært utrolig tungt å jobbe med alle småtingene underveis. Jeg trodde dette var mulig først i Zakopane. Da skjønte jeg at jeg kunne få til et godt skihopp, sa Ljøkelsøy som tok annenplass i Polen i et amputert renn.
Ljøken var bare to meter unna å ta sitt første individuelle VM-gull i et storbakke renn – han har to strake VM-gull i skiflyging. Han kunne blitt den 15. norske VM-vinneren i hopp, men foran seg på resultatlisten hadde han Simon Ammann og Harri Olli. 3,2 poeng skilte de tre.
Ljøkens lekestue
Okura-bakken i Sapporo har vært Roar Ljøkelsøy egen lille lekestue de siste sesongene. Han har vunnet fem renn og vært på pallen åtte ganger i Sapporo. Det var dermed stilt store forventninger til 30-åringen fra Orkdal.
– Jeg klarer å glemme alle de dårlige hoppene etter dette. Da jeg landet i 2. omgang og så at jeg hadde slått Malysz med to meter trodde jeg at det skulle holde til seier, men jeg var ikke skuffet da det ikke gikk. De to andre var bedre enn meg, slo Ljøkelsøy fast.
Mot normalt
Skihopping i Sapporo har tidligere vært rene bingorenn etter ofte svært ujevne vindforhold i bakken. Man har også ofte fått oppleve de «fire årstider» i løpet av et renn. Mot normalt ble det denne gangen bare små forskjeller i forholdene og ingen som helst problemer med å gjennomføre VM-rennet.
– Forholdene her var utrolig bra og ikke helt som de pleier. Jeg skulle jo helst sett at det hadde vært litt mer trekk imot, sa bronsemedaljøren.
Roar Ljøkelsøy takket også Anders Jacobsen for støtten etter alle motgangen i vinter.
– Han har holdt hele laget oppe med sin solide hopping. Målet med å dra hit har jo også vært å vinne gullet i lagkonkurransen. Så jeg gleder meg til det, sa Ljøkelsøy.