Det hele handler om hvor reinsdyrene kan finne mat. Særlig om vinteren.
Tidligere hadde dyrene til Leif Arne og Espen tre store områder til å beite på om vinteren.
Nå har de bare to.
– Storheia var det viktigste området vårt for vinterbeite, sier Jåma.
Reinsdyr spiser for det meste gress og reinlav.
Når det er mye snø, trekker dyrene opp i høyden for å finne mat.
Der har vinden blåst unna det meste av snøen, og dyrene graver fram lav og spiser.
I stedet for å være et vilt fjellområde, er Storheia blitt et industrifelt for vindkraft.
Høyesterett har slått fast at dette er et overgrep mot Leif Arne og Espen.
Men i et ferskt forslag fra utbygger, legges det opp til at det kan ta år før det blir en endring.
– Dette er ikke ansvarlig eller forsvarlig behandling, sier Leif Arne Jåma.
Smertefullt å vente
FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, det som kalles SP 27, er en internasjonal avtale som skal være med å sikre at urfolk blir hørt og sett.
Leif Arne og Espen har en rett til å drive med reinsdyr. En menneskerett vernet av FN-konvensjon.
Men dette tok ikke Norge godt nok hensyn til da Olje- og energidepartementet (OED) i 2013 gav Statkraft og andre investorer lov til å sette opp vindturbiner på Fosen.
Nå er det til sammen 151 turbiner i fjell som opprinnelig var vinterbeiter for rein.
Det største problemet er at dyrene blir redde.
– En kan se rein i området fremdeles. Men det er stort sett gamle hanndyr. De unge simlene og kalvene tør ikke være rundt turbinene. I tillegg blir dyrene stresset, og det er fare for at de kan kaste kalvene sine, sier Jåma.
Det naturlige mønsteret til dyrene er brutt.
Å kaste, vil si at reinsdyrene aborterer.
Storheia kan ikke lengre brukes som beite på samme måte som tidligere.
Norge må finne en løsning
Høyesterett sin dom sier at tillatelsen som departementet gav, ikke lenger er gyldig. Konsesjonen er ugyldig,
Det vil si at Norge må finne en løsning, slik at reindriftssamene sin rett til å drive med rein blir ivaretatt.
– Vi skal sikre at staten oppfyller sine folkerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk og vi må finne løsninger som står seg for ettertiden, sier statssekretær i OED, Amund Vik (Ap).
Departementet ønsker å utrede utbyggingen på nytt.
De ønsker å finne ut om det går an å gjøre endringer i konsesjonene for å få turbinene til å gå i hop med reindrift.
Tidligst klart i 2023
Bak utbyggingen på Storheia står selskapet Fosen Vind.
I en tilbakemelding til Olje- og energidepartementet (OED) kommer Fosen Vind nå med forslag til en tidsplan. Utredningene kan være gjennomført tidligst i midten av 2023.
Leif Arne Jåma syns dette er håpløst.
Da dommen kom fra Høyesterett i høst, hadde saken allerede vært mange år i rettsapparatet.
– Vi ser ikke nødvendigheten av enda flere utredninger. Det meste er gjennomgått fra før og ligger til grunn for dommen, sier Jåma.
Han ser mørkt på mange år med enda mer usikkerhet hengende over seg.
– Fosen vind legger opp til et mangeårig utredningsprogram før OED kan ta beslutning om skjebnen for vindkraftverkene på Storheia og Roan. Og hvis OED da fatter en konsesjon uten vårt samtykke, blir det mange år i rettssystemet for oss igjen etter dette, sier Jåma.
I mellomtiden må reinsdyrene ha mat.
Slitasje på naturen
Reindriftssamene, Sametinget, politiske partier og flere organisasjoner mener dommen i Høyesterett betyr at turbinene må fjernes straks, at naturen må føres tilbake til slik den egentlig var.
Saken får oppmerksomhet internasjonalt, og menneskerettighetsorganisasjonen «Society for threatened people» har en egen kampanje for å få sette søkelyse på den samiske befolkningen i Norge.
Da Storheia forsvant som godt vinterbeite, ble belastningen større på de to andre områdene.
– Med bare to vinterbeiter å bytte mellom, rekker ikke vegetasjonen å ta seg igjen, sier Jåma.
Vinterforing av rein er mye diskutert som et tiltak.
Det vil si foring av dyrene, i stedet for at de finner mat selv.
Dette blir ikke den vanlige eller naturlige måten å drive med reindrift på.
– Det er veldig tydelig at de som mener dette er en løsning, ikke skjønner seg hverken på dyrene, arbeidet bak, eller hva reindrift går ut på, sier Jåma.
Interesseorganisasjonen Motvind Norge reagerer sterkt på tidsplanen som legges fram.
– Det er sjeldent å se en slik arroganse spør du meg. Dette er en måte fra Staten å uthule Høyesterettsdommen på. Fosen Vind er en del av det statlige apparatet i og med at Statkraft eier 52 % av aksjene. Staten skal ikke slippe unna med dette, sier leder i Motvind, Torbjørn Lindseth.
Fosen Vind viser til at de er bedt av OED om å komme med forslag til et utredningsprogram, og at det er dette de svarer ut.