– I Norge er det helt utenkelig at lærere i fremtiden skal bære våpen for å beskytte elever, og jeg håper den dagen aldri vil komme. Våpen er ikke løsningen, våpen er problemet, sier leder i Utdanningsforbundet i Trondheim, Geir Røsvoll.
Myndighetene i Kentucky, Alabama, Nord-Carolina, Colorado, Wisconsin og Florida har vurdert om lovene skal endres slik at lærere kan bære våpen, etter at 17 mennesker ble drept og 13 såret under skoleskytingen i Florida.
Røsvoll mener noe bør gjøres også i norske skoler, men ikke på samme måte som i USA. Han mener man må gå inn og løse problemene før de oppstår, ikke i etterkant.
– Det er latterlig og respektløst å løse problemene slik president Trump nå vurderer, vi må heller gi hjelp til elever som utgir en slik trussel, sier han.
– Spesialister bør være tilgjengelig
I Norge har det skjedd én gang at en elev i skolen har avfyrt skarpe skudd. Det var da en ni år gammel gutt skjøt med hagle på Kanebogen barneskole utenfor Harstad i april 2009.
Ifølge en landsdekkende undersøkelse Utdanningsforbundet gjorde i 2017, oppga 42 % av lærerne at de har opplevd fysisk vold fra elever en eller flere ganger i løpet av de siste fem årene. Til sammen mener 35 % av lærerne at det skjer oftere eller mye oftere nå, enn før.
– Man er nødt til å finne årsaken til hvorfor slikt skjer. Jeg mener at vi i Norge kan gjøre strukturerte grep som hjelper elevene. Å bygge lavterskeltilbud for psykisk helsehjelp tror jeg kunne vært et godt grep. Med flere helsesøstre i skolen eller andre fra spesialisthelsetjenesten, sier Røsvoll.
Startet tankeprosessen
Statssekretær i Høyre, Rikke Høistad Sjøberg sier regjeringen nå har startet tankeprosessen med å styrke skolehelsetjenesten, men at våpen til lærerne ikke blir vurdert.
Rikke Høistad Sjøberg (H) ble utnevnt til statssekretær for statsråd Jan Tore Sanner fra 19. februar 2018.
Foto: Regjeringen– Skolen skal være et trygt sted for elevene og en trygg arbeidsplass for lærerne. Bevæpning av lærere er ikke et tiltak vi vurderer. Elever som har vansker på skolen eller sliter med psykiske helseutfordringer må få bedre hjelp. Derfor har regjeringen i Jeløy-plattformen sagt at vi skal styrke denne tjenesten, særlig innenfor psykisk helse.
– Hva konkret må vi gjøre for å minke voldsstatistikken i Norske skoler?
– Skoler og kommuner må for eksempel ha rutiner på plass for å følge elevene raskt opp. Flere instanser må arbeide sammen om dette, blant annet skolen, barnevern, skolehelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og BUP, sier statssekretæren.
– For elever med store utfordringer er det viktig at skolen og andre tjenester samarbeider godt om å gi dem god hjelp. Derfor har vi nå foreslått en lovendring som gir skolen en plikt til å samarbeide med andre kommunale tjenester om tilbudet til elevene, fortsetter hun.
– Politikerne må se behovet
Geir Røsvoll mener politikerne er nødt til å se at det er behov for å trekke inn faglig ekspertise i skolen, og håper det ikke bare er tanker fra regjeringen sin side.
– Dette er nok veldig ressurskrevende å få til, men om man ikke prioriterer psykisk helsehjelp, får man kanskje ikke gitt den hjelpen som trengs i tide, sier Røsvoll.
