Lumsk larve er i ferd med å spise opp fredet kloster-allé

– Fuglene hadde et eldorado. De var så stappmette og de slapp å fly. De hadde buffé, sier Hans Henrik Horneman.

Han er grunneier ved Reins Kloster i Rissa.

Området har historie tilbake til 1200-tallet, og det er godt over hundre asketrær på klosterområdet.

I år er trærne et merkelig syn.

Store horder av larver av askebladveps, Tomostethus nigritus, har angrepet trærne.

– Flere er helt nedspist i bladverket, mens andre trær står igjen hvor kanskje halve bladverket er borte. Det varierer veldig og ser ikke fint ut, sier Horneman.

Fredet område

Historien forteller at det rundt år 1220 kom 24 tyske nonner til gården Rein for å etablere et kloster på stedet.

Nonnene hadde med seg hvert sitt asketre.

De skal ha plantet trærne på den flate sletten nedenfor gården. Ifølge sagnet er det disse trærne som fremdeles står på sletta i dag.

Hele klosterområdet ble fredet i 2014 av Riksantikvaren.

Nå må Trøndelag fylkeskommune inn for å finne ut hva en kan gjøre med insektangrepet.

– Vi må se litt på hvilke muligheter som fins, og kartlegge omfanget. Å legge ut finmasket nett ved rota av trærne kan være et alternativ for å gjøre noe med askebladvepsen, sier seniorrådgiver hos Trøndelag fylkeskommune, Hilde Arna Tokle Yri.

Men vepsen kan være vanskelig å bli kvitt.

Overvintrer nede ved rota

Livssyklusen til askebladvepsen går ut på at den overvintrer som pupper ved rota til treet.

Som larver kryper de langs trestammen og grener ut til bladverket hvor de spiser til de er blitt store og mette.

Ifølge Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, hadde askebladvepsen på 1980- og 90-tallet store angrep på ask flere steder langs kysten sør i Norge, blant annet i Oslo-området. Parktrær ble snauspist på forsommeren.

– Det er en del av dynamikken i naturen at det kan komme slike angrep. Askebladvepsen fins naturlig i lavlandet og opp til Trøndelag. Vestlandet hadde for bare noen få år siden store angrep, sier seniorrådgiver ved divisjon for bioteknologi og plantehelse hos NIBIO, Torstein Kvamme.

Ved Reins Kloster er dette andre året med angrep.

– Som oftest angriper larvene så tidlig på forsommeren at nytt løv kan dannes, men ikke alltid, sier Kvamme.

Varer angrepet mer enn to-tre år, kan det bli en utfordring.

Vanskeligere når de har vinger

Askebladveps angriper bare asketrær.

Flere av trærne rundt Reins kloster er trolig mellom to og tre hundre år gamle.

– Farfaren min brukte å si at de stammer fra klostertiden. Men problemet med asketrærne er at de råtner innvendig i stammen når de blir gamle, slik at det går ikke an å telle årringene når et tre for eksempel velter. Det er ikke noe der å telle, sier Horneman.

– Det er ikke usannsynlig at trærne som står på Rein i dag kommer fra frø eller skudd fra de opprinnelige trærne som ble plantet der under kloster-tiden, sier arborist Stig Vikan.

Han er tilkalt som ekspert for å komme med råd om situasjonen med askebladvepsen, men også for å bidra i utarbeidelsen av en helt ny forvaltningsplan for park- og grøntanlegget rundt klosteret.

Nå skal familien Horneman sammen med fylkeskommunen finne fram til hvordan en kan begrense angrep neste år.

– En måte å bekjempe askebladvepsen på er å bruke kjemikalier. Men hvis en ikke ønsker det, er å legge ut et finmasket nett over rotområdet lurt for å prøve å hindre insektene å trekke opp til bladverket, sier Vikan.

– Vanligvis er slike angrep mest voldsomme i starten, så vil de dempe seg de neste årene. Problemet er hvis det blir langvarig og strekker seg for eksempel over fire-fem-seks år. Da kan det bli hardt for treet å ta seg igjen, sier Kvamme.

At askebladvepsen har vinger, gjør også at den ikke så lett vil forsvinne fra et område når den først har kommet. Den bare forflytter seg mellom trærne.

Stusslig syn

Det er også angrep av askebladveps på ask i nabolaget til Reins Kloster.

Eva Rønning Brodal og Rita Solem setter pris på å kunne gå tur i parkområdet rundt klosteret. Men syns det manglende bladverket er trist.

– Det vises godt at det er noe som ikke stemmer og at bladene er spist av. Det er litt stusslig. Det har regnet mye i sommer, så det må være insekter som liker mye nedbør, sier Rønning Brodal.

– Dette er et veldig fint område, og da må det være fine trær også. Jeg håper de får forsket litt på det, og finner ut av det, sier Solem.

Grunneieren er optimistisk.

– Det er jo ikke positivt at trærne blir redusert slik av insekter. Vi så litt angrep også i fjor. Det er leit hvis det skal pågå år etter år. Men det er bra ask er robust, sier Horneman.