Herfra sendes en eksklusiv vare som serveres på de mest berømte restaurantene i verden

Lars Vatn leverer denne levende delikatessen fra Trøndelagskysten til stjernekokker i flere land.

– Halvdød kreps er ingen ting verdt. Den må være levende når den kommer frem til en eller annen stjernekokk rundt omkring i verden, sier Lars Vatn mens han smiler fornøyd.

Han henter kjapt frem mobilen og viser oss meldinger kunder har sendt fra både Singapore og Stockholm:

Eksklusive kunder

Vatn legger ikke skjul på at han er stolt der han loser oss inn i ei gammel sjøbu ytterst i Trondheimsfjorden.

Kontrasten til stjernerestaurantene på kundelista kunne ikke vært større.

– Gjennomsnittsstørrelsen er litt større i Trøndelag enn lenger sør i landet, og det hender vi får kreps på oppimot 750 gram, sier Vatn.

I sjøbua sorteres dagens fangst etter størrelse og vekt. Krepsen veier normalt fra 80 til 550 gram. Sjøkreps er en nær slektning av vanlig hummer, men er mindre og slankere med lange smale klør.

Eksportverdien på den sprell levende delikatessen er stor og har doblet seg på to år.

– Vi kan nok oppnå priser opp mot 800 kroner pr. kilo.

– Gjør du det bra – tjener du godt?

– Jeg har ikke blitt mangemillionær av dette, men har skapt noen lønninger og to arbeidsplasser.

• Jim-André finner tanglopper og andre sære arter i naturen som vi kan spise

– Må passe fingrene

Med godt polstra hansker tar de opp krepsen og legger dem i hver sine rom i kasser som senkes ned i store kar med friskt sjøvann.

– Skal jeg være ærlig, så er den minste best. Det er mer smak i den. Men kundene vil heller ha større kreps, forteller Vatn.

Krepsen de har fått i land i dag er teinefisket på Frohavet utenfor Frøya.

– De er aggressive så en må passe fingrene. Det er viktig at de plasseres hver for seg, ellers kan de klipe i stykker hverandre og dø, sier Vatn.

Leveres levende til kresne kunder

Sjøkreps er en av havets delikatesser som etterspørres verden rundt, og nye metoder er tatt i bruk for å sikre god kvalitet.

Kunden er kresen og krepsen må være levende når kokken får den til sitt kjøkken.

– Det at vi hele tiden kjører den i vann og oppbevarer krepsen i vanntanker gjør at vi beholder kvaliteten, sier Vatn og utdyper:

– Stjernekokken vil helst ha krepsen i samme kondisjon som når den kom opp av havet.

Stor etterspørsel

All kreps som landes på mottaket i Agdenes går videre til Norway King Crabs anlegg på Gardermoen.

– Vi har etablert et tankanlegg på Gardermoen for levende sjøkreps. Vi merker stor interesse og ser et stort potensial særlig for litt større kreps, sier konsernsjef i Norway King Crab. Svein Ruud.

– Småkreps fiskes i store mengder rundt De britiske øyer, i Kattegat og sørover. Vi tilbyr større kreps fra Møre- og Trøndelagskysten og har utviklet et system som gjør at kunden får krepsen levende, sier Ruud.

Krepsen pakkes kort tid før flyavgang i spesiallagede kasser for å sikre at den overlever flyturen.

– Etterspørselen er større enn det vi klarer å levere, og vi eksporterer mest til USA, Asia og Europa, sier Ruud.

3000 teiner ute

Langs norskekysten er det registrert rundt 70 yrkesfiskere som driver kommersiell fangst av sjøkreps. En av dem er skipper Kent Jensen på «Dansken».

– Jeg får 150 kroner pr. kilo for kreps jeg leverer levende, sier Jensen.

– Vi seiler i bulk og går med lasten full av vann som vi oppbevarer krepsen levende i.

– Hvor mange kasser har du plass til?

– Vi kan ha om bord opptil 140 kasser med kreps.

Han og mannskapet har 3000 teiner liggende ute på Trøndelagskysten, og de drar opp lenker med opptil 120 teiner på hver.

Må fiske for 120.000 kroner i uka

Kent Jensen er fra Kirkenes, men han fisker heller på kysten av Trøndelag enn i Finnmark denne sesongen.

– Det var tøffe kvoter i Finnmark i fjor, derfor startet jeg med dette for å drifte på noe som er ukvotert, sier Jensen.

Han har to medarbeidere om bord og må fiske for 120.000 kroner i uka for å få det til å gå rundt.

– Det må litt kreps til. Det må hives noen teiner, sier skipperen.

Vet lite om sjøkrepsbestanden

Fiske etter sjøkreps har tatt seg opp de siste årene, både blant kommersielle fiskere og fritidsfiskere, ifølge tall fra Fiskeridirektoratet.

Før var det lite tradisjonelt fiske etter sjøkreps, noe som også er årsaken til at det er forsket lite på arten.

– Vi vet egentlig lite om bestanden av sjøkreps langs norskekysten. Dette er noe vi nettopp har begynt å jobbe med, sier forsker ved Havforskningsinstituttet, Guldborg Søvik og forklarer:

– Vi håper etter hvert å få en del data så vi kan si noe om fiskepresset og hva det er forsvarlig å ta ut.

Har bestemt seg for å utvide

I den gamle sjøbua hos Vatn Fisk i Agdenes skal de nå utvide med flere store vannkar for å gi plass til mer kreps.

– Vi synes det er artig å være med og skape noe nytt, og nå får vi også ut den reelle verdien på råstoffet vi leverer, sier Lars Vatn.

– Hadde vi hatt flere fiskere med på laget hadde vi fått solgt mer.