LAR-behandlingen i Norge blir nå gjennomgått

Helsetilsynet er klar over at det er svært ulik medikamentpraksis på «legemiddelassistert rehabilitering» (LAR) ved ulike sykehus i Norge. Helsedirektoratet arbeider nå med å lage nye nasjonale retningslinjer.

Jan Erik Skjølås

RAPPORTERER OM SYKE LAR-PASIENTER: – Jeg har selv sett at veldig mange blir syke av medikamentet Suboxone, sier leder i Helse- og overdoseteamet i Trondheim kommune, Jan Erik Skjølås

Foto: Nareas Sae-Khow / NRK

– Det er på høy tid at disse nasjonale retningslinjene evalueres, sier leder i Helse- og overdoseteamet i Trondheim kommune, Jan Erik Skjølås.

Han er med i en evalueringsgruppe som er satt ned av Helsedirektoratet for å gjennomgå de nasjonale retningslinjene for «legemiddelassistert rehabilitering» (LAR).

I gruppen sitter blant andre representanter fra brukerorganisasjoner, leger, sykepleiere og ansatte fra Helsedirektoratet.

– Vi har hatt drøftinger hvor vi sett nærmere på hva som fungerer, og hva som ikke fungerer – og hva som eventuelt bør forandres på. Målet er at hver enkelt pasient får den best mulige behandlingen, sier Skjølås.

Retningslinjene er fra 2010, og revisjonen ble startet i 2015. Resultatet av dette arbeidet skal være ferdig i 2019.

St. Olavs hospital får hard kritikk

LAR-behandlingen ved St. Olavs hospital får sterk kritikk fra både LAR-pasienter og pasient- og brukerombud, for at de tolker retningslinjene for medisinvalg for strengt sammenlignet med andre sykehus.

Mange klager på at de tvinges til å bruke medikamentet Suboxone, og peker på fraværende brukermedvirkning. Dette er noe som Skjølås tar med seg inn i revisjonsarbeidet.

– Jeg har selv sett at veldig mange blir syke av medikamentet Suboxone. Folk blir kvalme, får ikke i seg mat og dermed får de en kraftig vektreduksjon, sier Skjølås.

Skal tilpasses pasientene

LAR-behandlingen skal tilpasses den enkelte pasients forutsetninger, ifølge Helsedirektoratet.

LAR-forskriften i loven slår fast at «Formålet med legemiddelassistert rehabilitering er å bidra til at personer med opioidavhengighet skal få økt livskvalitet og at den enkelte får bistand til å endre sin livssituasjon gjennom bedring av vedkommendes optimale mestrings- og funksjonsnivå. Formålet er også å redusere skadene av opioidavhengigheten og faren for overdosedødsfall».

Ulike tolkninger ulike steder

På spørsmål om hva Statens helsetilsyn tenker om den sprikende medikamentpraksisen mellom de ulike LAR-regionene, svarer tilsynet at det skal tas individuelle vurderinger om hva som er best for hver pasient.

– Når det gjelder nasjonale faglige retningslinjer, er hovedregelen på alle fagfelt at disse skal følges. Der behandlingen avviker fra nasjonale retningslinjer, skal dette begrunnes, sier seniorrådgiver i Statens helsetilsyn, Susanne Lie.

– Det skal imidlertid foretas en individuell vurdering av hvilken behandling som er riktig for den enkelte pasient, og behandler må utøve faglig skjønn, sier Lie.