Framtidsmusikalen Ingen nordmenn savnet på Trøndelag Teater har avlevert sin premiere. Grunnideen er god, musikken er så utvilsomt ny og nydelig, men resten har framdrift som snegle i spillolje og det er sørgelig langt mellom høydepunktene.
Store muligheter
Her har du intet mindre enn en framtidsvisjon av et Norge der velferdsstaten er avviklet og erstattet med Lotto på Hamar. Alt er spill og kommers. Alt er privatisert og oppkjøpt. Kulturlivet nedlagt.
Men det finnes ei motstandrøysle, med en tidligere programleder av Norge Rundt og Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, en lengtende skuespiller uten teater eller opera, Norges siste rest av en bibliotekar, og der oppe i nord, bak trøndelagsmuren, minst to handlekraftige nordlendinger med et saftig tungemål og syvæst. Mange morsomme muligheter der, skulle vi tro.
Noe er galt
Men nei. Kanskje blir det bedre etter pausen, tenkte jeg etter halvgått løp, og det ble det, litt.
Kjære Trøndelag Teater, dette når ikke opp. Ingen nordmenn savnet er for meg en revy uten kjølvann. Den mangler retning. Den mangler formål. Den kaver. Sluttpoenget er kanskje godt, i det minste musikalens eneste uforutsigbare hendelse. Men vegen fram var en langdryg dans i mudder.
Skuespillerne er det ikke noe galt med, nei noen er like dyktige som de pleier. Kanskje litt for gjenkjennbare.
Fin musikk
Musikken og musikerne er på skyhøyt nivå. Noen av sangprestasjonen strekker seg i været de også, spesielt takk til brødrene Kleivingsvik, men helheten, tja… Høydepunktene suges ned i kvikksand.
Langdrygt
Mange tablå er for langdryge. Spesielt på Hamar. Musikalen har det en dårlig opera er god på, å dra et mulig snev av poeng eller handling langt forbi det kjedsommelige. Moromme replikker i blant og det er spark mot det bestående, i hytt og pine.
Jeg blir ikke revet med akkurat, ikke nysgjerrig eller overrasket, berørt, sint, men bare bekjemmet. Poengene er for lettbeinte. For billige. De stikker knapt en millimeter ned i overflata.
Feil sted
Kanskje hjelper det med en mindre scene, gratis ølservering og potetgull en times tid på forhånd.
Skal Ingen nordmenn savnet spilles på hovedscenen på Trøndelag Teater, så må noen dyrke de gode poengene og få det til å henge sammen. Da blir alt mye kortere. Lykke til.
Ingen nordmenn savnet
Foto: GT NerdgårdStykket er anmeldt av Lars Erik Skjærseth
