Lange ventelister til privatskoler – barna til Ingri har ventet i 1,5 år

– Det er klart vi er litt lei av å vente på skoleplass, sier Ingri Bergin Solem.

Trebarnsmora på Bergsmo i Grong ser på bildene av ungene sine, Tale, Luka og Odne.

Familien vil at alle tre skal skifte fra den kommunale grunnskolen og over til montessoriskolen i nabokommunen Overhalla. Men det tar tid.

– Nå er det snart et og et halvt år siden vi søkte inn hun eldste. Vi var klare for å ta imot en plass på det tidspunktet vi hadde søkt, for da hadde vi allerede gått gjennom argumentene og bestemt oss. Det har vært lang ventetid.

Datteren Tale (12) har nå endelig fått plass fra høsten av. Det er mor glad for, som forteller at det var vanskelig å motivere henne til å fortsette i den offentlige skolen.

Sønnene Luka (10) og Odne (7) må imidlertid smøre seg inn med enda mer tålmodighet. De må nok stå på venteliste en stund til – til tidligst neste høst.

– Da krysser vi fingrene for at begge guttene kommer inn.

På venteliste siden før fødsel

Og Ingri og ungene hennes er slettes ikke alene om å vente på skoleplass. Slik er det ved mange forskjellige friskoler og andre privatskoler over hele landet.

• Les også: Videregående-skoler sliter med falske TikTok-kontoer
• Les også: Skolen skulle de gjerne fortsatt med leksefri – men det får de ikke

På Hjerleid handverksskole på Dovre er det for eksempel 130 søkere til cirka 70 plasser. På Vårtun kristne oppvekstsenter i Levanger må også mange barn vente på skoleplass.

Lista over norske privatskoler med ventelister er lang.

Styreleder Knut Erik Beyer-Arnesen i Forum for Friskoler forteller at de har skoler med flere års ventelister.

– Det kan slå forskjellig ut da skolene er såpass populære at mange foreldrene velger å søke om plass flere år før de kommer i skolepliktig alder. På et tidspunkt måtte de faktisk lage en regel om at det ikke var mulig å søke før barnet ble født, sier han.

Vil ikke si nei

Montessoriskolen på Øysletta i Overhalla har plass til 60 elever fra 1. til 10. klasse. Men rektor Irene Haug skulle gjerne tatt imot enda flere.

Hun synes det er vanskelig å si nei til elever og foreldre som ønsker plass ved skolen.

– De er som regel svært motiverte for å begynne hos oss når de søker. Dermed blir det ekstra vanskelig å få avslag, og beskjed om å vente på skoleplass, sier Haug.

Nå planlegger de å øke elevtallet fra 60 til 65. Allerede har de begynt å få inn søknader for skoleårene 2024/2025 og 2025/2026.

Hun tror mange foreldre er nysgjerrige på pedagogikken ved montessoriskolen.

– Det at vi setter den enkelte elevs behov og ønsker mer i sentrum, trekker nok mange til oss. Dette er en økende trend, ser vi. Men også beliggenhet og nærhet betyr en del, sier Haug.

• Les mer: Har fått tre avslag – sliter med å få starte privatskole
• Les også: Ny forskning: Utdannelse kan hjelpe oss å redusere barnedødelighet

Tror det er et grunnskoleproblem

På Dovre mener rektor Helle Hundevadt ved Hjerleid handverksskole at det handler om flere forhold.

– Vi har en stor økning i antall unge søkere, men også folk som har en bachelorgrad bak seg. De ønsker å jobbe med hendene og skape noe. Kanskje er det en kontrast til all digitaliseringen ellers i samfunnet, sier hun.

Generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne friskolers forbund tror dette med ventelister først og fremst er et problem i grunnskolen.

– Vår erfaring fra videregående skoler som har oversøkning på denne tiden, er at mange som får tilbud forsvinner i løpet av sommeren. Når skolen starter er reservelistene brukt opp.

– I grunnskolen er søkerne mer stabile. Oversøkning er mest vanlig i byene, hvor det er et stort søkerpotensiale. Alle skoler plikter å ha inntaksregler som sier hvordan søkere skal prioriteres når det er flere søkere enn plasser, understreker Sundby overfor NRK.