Hopp til innhold

– Det er ingen det gjør så vondt for at matjord blir bygd ned, som for oss som lever av den

Landbrukets egen nedbygging av matjord er tema på verdens jorddag.

Erlend Konstad er gårdbruker i Melhus

MÅ ETTERKOMME NYE KRAV: Erlend Konstad i Melhus er nødt til å bygge om fjøset for å etterkomme nye krav og å gi bedre plass til dyrene. Det betyr at det vil forsvinne matjord på gården.

Foto: Morten Karlsen / NRK

– Vi er nødt til både å bygge om og bygge på fjøset for å tilrettelegge for blant annet løsdrift, sier gårdbruker Erlend Konstad i Melhus i Trøndelag.

Landbrukets egen nedbygging av matjord er tema i Norge under verdens jorddag mandag.

5. desember er den internasjonale World Soil Day.

For Konstad handler jordvernet om å bygge ut driftsbygningen og etterkomme statlige krav på en slik måte at minst mulig av matjorda hans forsvinner.

– Vi vurderte først å bygge et helt nytt fjøs. Da regnet vi med at rundt tre mål med matjord totalt ville gå bort i bygg, veier og oppstillingsplass til utstyr. Nå går vi for å utvide det gamle fjøset i stedet. Det gir mindre inngrep, sier Konstad.

erlend Konstad med familie

Familien på tre ønsker å ha melkeproduksjon på gården også i framtida. Da må de ha bedre plass til dyrene. Fra venstre: Ellen Groeggen, Elling Konstad og Erlend Konstad.

Foto: Morten Karlsen / NRK

Har brukt flyfoto for å få oversikt

Men landbruket har tidligere bidratt til en ganske stor del av bygginga på matjord i Norge.

– I perioden 2004 til 2015 sto landbruket for 22 prosent av den totale nedbyggingen, sier spesialrådgiver i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Geir-Harald Strand.

Tallene fra kommunene over omdisponerte arealer fanger ikke opp nedbygging til landbruksformål, for eksempel nye driftsbygninger.

I tillegg er det en hel del tillatelser til omdisponering av matjord ellers som er gitt, men hvor nedbyggingen blir utsatt og kanskje heller ikke gjennomført.

Dette har vært to x-faktorer for jordvernet i Norge.

Les også: Matsikkerheten i Norge er truet, og det handler ikke bare om korn

Utsikt utover Botn i Rissa, Indre Fosen
Utsikt utover Botn i Rissa, Indre Fosen

NIBIO og Statistisk sentralbyrå (SSB) har derfor gått inn i flyfoto og karttjenester for å få bedre oversikt over den reelle nedbygginga av matjord.

Strand viser til at så fort landbruket ble klar over den totale belastningen de sto for, ble det tatt tak.

– Vi ser at landbruket sin egen bevissthet har økt veldig. I undersøkelser som er gjort senere synes landbruket sin nedbygging å være halvert, sier Strand.

Norges Bondelag viser til at statistikken også favner et stort spenn av inngrep.

– Og la meg understreke at det er vesentlig forskjell på å bygge nytt fjøs til dyra for å sikre godt tilsyn og god dyrevelferd, kontra det å ta matjord for å bygge veier, boligfelt, hytter, parkeringsplasser eller annet som i utgangspunktet kan bygges hvor som helst ellers, sier leder Bjørn Gimming.

Leder i Bondelaget, Bjørn Gimming, er urolig for matforsyningen til nordmenn i år.

Leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming viser til at det blir stadig færre bønder, men at de produserer like mye mat som før. Det betyr at driftsbygninger og maskiner krever mer plass på de aktive gårdsbrukene som er igjen.

Foto: Christian Nygaard-Monsen / NRK

Gårdstun omgitt av jord

Strand mener landbruket har en utfordring med at gårdstun som oftest er omgitt av matjord.

– Det er viktig, særlig for de som har husdyr, at driftsbygningene er nært bolighuset så man kan ha oppsyn med dyrene. Ofte har gårdbrukere lite handlingsrom for hvor de kan sette opp slike bygg uten at det berører matjord, sier Strand.

Les også: Byene truer den beste matjorda

Boligbygging i Trondheim
Boligbygging i Trondheim

Familien Konstad har vært innom alle problemstillingene.

De har tegnet nytt fjøs, forkastet tegningene. Tegnet påbygg, utarbeidet nye planer og sett på ulike løsninger.

– Jeg tror det er gårdbrukerne som er mest opptatt av jordvern, fordi vi lever av jorda. Ingen som lever av matproduksjon bygger ned matjord fordi det er artig, sier Konstad.

Nå har de god tro på tilbygget som også blir rimeligere enn om de hadde bygd nytt fjøs.

Dagens driftsbygning er over hundre år gammel. Den ble restaurert til båsfjøs i 1970, og bygd på i 1997.

Erlend Konstad med familie

Med et mer moderne fjøs etter dagens krav har familien tro på at gården skal kunne gi en hel arbeidsplass i framtida.

Foto: Morten Karlsen / NRK

– Det var veldig lavt under taket. Det er ikke nok kalvingsbinger til å etterkomme nye krav fra 2024, og vi trenger mer plass for å oppfylle løsdriftskravet som kommer i 2034, sier Konstad.

Innskjerper jordvernmålene

Sommeren 2021 vedtok Stortinget den nasjonale målsettingen om at omdisponeringen av dyrka mark ikke skal overstige 3000 dekar i året. Og at dette skal nås innen 2025.

Det ble i 2021 gitt tillatelse til omdisponering av 2970 dekar i Norge.

Regjeringen var veldig fornøyd med at målet ble nådd for første gang, og at det var på det laveste nivået siden en begynte å føre denne statistikken i 1967.

Regjeringen har høye ambisjoner for jordvernet, noe som også er understreket i Hurdalsplattformen, sier landbruks- og matminister Sandra Borch til NRK.

Bolig og samferdsel stod for den største andelen av omdisponeringen med 33 og 27 prosent.

Les også: Veg og jernbane vil ta én million kvadratmeter med matjord i året

E6-utbygging Bergshøgda i Hedmark
E6-utbygging Bergshøgda i Hedmark

Men dette er altså snakk om omdisponerte arealer. Ikke nødvendigvis allerede nedbygde arealer.

Landbrukets tall og etterslepet fra tidligere omdisponeringstillatelser som er gitt, kommer i tillegg.

Fokuserer på problemet selv

Landbruks- og matdepartementet (LMD), Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag arrangerer konferansen «Jordvern i landbruket» på jordverndagen.

De viser til at internasjonal usikkerhet med krig i Europa og mat-, klima- og energikriser i store deler av verden, viser hvor viktig det er med et bærekraftig og aktivt landbruk i hele Norge.

Sandra Borch, landbruks- og matminister (Sp)

Landbruks- og matminister Sandra Borch ønsker mer fokus på matsikkerhet og jordvern. Også på omdisponering av matjord innen landbruket.

Foto: Dan Henrik Klausen

Hvert år forsvinner det globalt et areal som kunne gitt nok mat til 3 millioner mennesker.

Norge er et land med mye skog og fjell. Kun 2,8 prosent av Norges areal er dyrka mark.

Regjeringen vil se nærmere på hvordan all nedbygging av dyrka jord kan registreres, og vil «vurdere et måltall for samlet nedbygging for å fange opp også landbrukets nedbygging».

De ønsker innspill, og nevner gjenbruk eller riving av eksisterende bygninger som to løsninger.

Eller å bygge høyere eller litt lengre ifra tunet.

Tror løsningen blir riktig

Konstad faller inn under den ene kategorien.

– Vi tror det skal bli greit med løsningen vi nå ender på med å restaurere og utvide driftsbygningen. Vi har behov for å øke melkekvoten, og øker også produksjonen på gården for å styrke økonomien, sier Konstad.

Hos dem er det matjord over alt rundt bygningene.

– Det som ikke er dyrka opp er enten veldig bratt eller det er myr, sier Konstad.

Erlend Konstad fra Melhus

Fra 1969 til 2020 har antall jordbruksbedrifter i Norge blitt redusert med 75 prosent, fra 155.000 til 38.600. Det har blitt færre og større bruk. Konstad ønsker å være en av dem som fortsetter.

Foto: Morten Karlsen / NRK

Departementet ønsker en refleksjon rundt om forvaltningen og rådgivningstjenesten i større grad kan bidra til bedre løsninger.

Vi har sagt at jordvern skal bli et overordnet mål i arealplanleggingen, og at vi skal skjerpe inn jordvernmålet. Nå skal vi lage, og legge fram en ny jordvernstrategi, med nye og konkrete tiltak for å nå målet, sier Borch.

Les også: Landbruksdirektoratet: Jorder må ikke sees på som «ledige» arealer