Lager krysning mellom menneske og maskin

Kyborger, krysninger mellom menneske og maskin, har vært en del av får fantasiverden i lang tid. På NTNU er nå kyborgen i ferd med å bli virkelighet.

Det skriver Gemini.no, som først omtalte saken.

Ved universitetet jobber nå forskere å studenter med å bygge en interaktiv, sosial robot som skal styres av en biologisk «hjerne».

– Vi starter med maskinen, og så gjør vi den «levende». Da må vi legge til biologiske nerveceller som vi må holde i live – og så få dem til å kommunisere med en datamaskin, forklarer forsker Stefano Nichele ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU.

På sikt blir den kanskje en kjent figur på campus – samtidig som den kan hjelpe forskere med å forstå hvordan hjerneskader kan repareres og hvordan nye typer datamaskiner kan konstrueres.

• LES OGSÅ: Idrettens cyborgs.

En sosial robot

Det som gjør denne konstruksjonen unik, er sammenkoblingen mellom robot og levende nervenettverk. Ifølge Nichele, kan arbeidet åpne for flere forskningsgjennombrudd innenfor en rekke fagfelt.

– Nevromedisinerne ønsker for eksempel å forstå hvordan hjernen kan reparere seg selv etter et hjerneskade. Vi ønsker å forstå hvordan vi kan gjøre maskiner i stand til å lære og tilpasse seg, ved å overføre prinsipper fra nevromedisin til datamaskiner, forteller han.

Selve roboten har begynt å ta form. Nevromedisinerne har også «dyrket» et biologisk nervenettverk ut fra nær 100.000 nerveceller i et laboratorium.

Stefano Nichele og hans IT-kolleger jobber med å prosessere dataene fra hjernenettverket, og «oversette» dem til et språk som roboten kan forstå. De lærer seg altså å kommunisere med det biologiske materialet som nevromedisinerne har dannet.

• LES OGSÅ: Nå kan du lage din egen «cyborg»

Bedre behandling av hjerneskader

Moderne bioteknologi gjør det forholdsvis enkelt å bygge biologiske nervenettverk.

Forsker Ioanna Sandvig ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU tenker likevel ikke på slike nervenettverk som en «hjerne», men heller som et hierarki av nervenettverk. Nettverkene kan brukes for å studere normal hjernefunksjon, men også mekanismer bak sykdom og skade.

– Selv om hjernenettverkene som vi dyrker fram gjennom dette prosjektet, ikke er en hel hjerne, klarer vi å hente ut veldig viktig informasjon ved å studere dem. For disse pasientene vil dessuten selv små framskritt ha stor betydning, forklarer Sandvig.

Hun og hennes kolleger ønsker å lære så mye om nervecellene at de kan forstå hvordan hjernen kan reparere seg selv etter en hjerneskade. Klarer de det, kan resultatet bli langt bedre behandlingstilbud for pasienter med ryggmargsskader, sykdommer som Parkinsons eller ALS, og for pasienter som har hatt hjerneslag.