Blinde roboter. Løpende villsvin. Dinosaureggtyver.
Dette var noen av rollene lektorstudentene innen kroppsøving og idrettsfag ved NTNU måtte tre inn i da de skulle lære å kamuflere trening med lek.
– Jeg skulle ta det rolig i dag fordi jeg skal på trening. Men det er så gøy og engasjerende. Du tenker ikke over at du trener. Det er slik vi vil at kroppsøvingstimene skal være, sier student Ingar Kiplesund.
– Kroppsøving kan oppleves kjempeskummelt
En del av utdanningen til lektorstudentene er å leke.
I bresjen for kurset står Torbjørn Eid. Han har vært kroppsøvings- og idrettslærer i 20 år, og har laget en bank av leker som han bruker i undervisning. Han inviteres jevnlig til NTNU for å spre lekene – og filosofien sin.
Filosofien er at mindre alvor, konkurranse og testing i kroppsøving kan skape livslang bevegelsesglede.
– For noen er kroppsøving kjempeskummelt. Det å vise seg frem, bli vurdert og glodd på gjør det for noen vanskelig å møte opp i salen. Jeg har hjerte for dem som ikke finner seg til rette i kroppsøving. Lek kan fenge alle, sier Eid, som er idrettslærer ved Melhus videregående skole i Trøndelag.
Læreplan i endring
Læreren til lektorstudentene, Nils Petter Aspvik, mener det er feil når tradisjonell idrett dominerer kroppsøvingsfaget. Med tradisjonell idrett mener han eksempelvis fotball, volleyball og 3000 meter løping.
– Håpet med mer lek er å skape glede, slik at barn og unge fortsetter med et aktivt liv, sier Aspvik.
Nye læreplaner for barne-, ungdom- og videregående skole skal rulles ut i 2020.
Fra å være fokusert rundt idrett, skal kroppsøving bli mer lek og øving.
Elevene skal utforske egen identitet og eget selvbilde, og tenke kritisk rundt bevegelse, kropp, trening og helse.
Endringen gjør det særlig aktuelt for fremtidens kroppsøvingslærere å ha lek som en del av utdanningen.
– Jeg tror dessverre en del kroppsøvingslærere er for fokuserte på testing og prestasjoner, sier lektorstudent Malin Bang Gjul.
– Ikke bare de beste skal skinne
Allerede i 2014 fastslo forskere fra Norges idrettshøgskole at kroppsøvingsfaget burde endres.
De står bak studien som viste at over fire av ti norske skoleelever var misfornøyde med kroppsøvingen.
Samme studie konkluderte med at en viss gruppe elever ble favorisert i kroppsøvingen. Nemlig elevene som drev med idrett utenfor skolen.
Slik kan det ikke være, mener Gjul:
– Jeg vil ikke at bare de beste skal skinne, men at de som ikke har deltatt så mye i idrett skal få være i fysisk aktivitet og ha glede med det.
Ingar Kiplesund er lengdehopper på toppnivå i tillegg til å være lektorstudent.
Også idrettsutøveren mener lek bør få størst plass når skolebarn og -ungdom skal ha sine ukentlige kroppsøvingstimer.
– Hvis elever ikke synes det er gøy, vil de ikke stille opp. Det er viktig at vi lærere tilrettelegger for alle elever. Det er det vi prøver å lære, sier Kiplesund.