Kritisk til at dommere får stadig flere oppgaver

– Jeg synes vi gjør mye arbeid som våre funksjonærer kunne tatt, sier dommer i Frostating lagmannsrett, Mats Stensrud.

Han er kritisk til at dommere får stadig flere arbeidsoppgaver, som går utover det han egentlig skal gjøre.

I 2015 innførte regjeringen en avbyråkratisering og effektivitetsreform som sier at alle offentlige organ, utenom Forsvaret, må kutte 0,8 prosent av budsjettene hvert år. Dette betyr blant annet færre faste ansatte i domstolene.

– At vi må stå for saksforberedelser og kontorarbeid stjeler mer og mer av tiden, sier Stensrud, som mener Domstoladministrasjonen ikke gjør nok for å forbedre situasjonen deres.

• Les også: Domstolene slår alarm

– Driver et utstrakt arbeid for å få økte midler

Direktør for Domstoladministrasjonen, Sven Marius Urke, er enig med Stensrud om at det er for lite folk i domstolene, men mener de gjør det de kan for å forklare den krevende arbeidssituasjonen for regjeringen.

I fjor ba Domstoladministrasjonen om 34 millioner kroner til å ansette flere både i Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene, men fikk ingenting, forteller Urke.

– Vi legger selvfølgelig frem våre budsjettforslag til departementet, og så har vi vanligvis møte med statsråden tre ganger i året. I tillegg har vi, sammen med Dommerforeningen, kontakt med enkeltpolitikere og noen lokalpolitikere hvis det er lokale forhold som er viktige, sier Urke.

–Så vi driver et veldig utstrakt arbeid for å få økte midler til domstolen.

• Les også: Underbemannet domstol skal rydde opp i kompliserte beitekonflikter

Mener det går utover den enkelte borger

Leder i Dommerforeningen, Ingjerd Thune, mener det går utover den enkelte borger at regjeringen ikke bevilger mer penger.

– Det betyr at vi får lengre saksbehandlingstid. For eksempel var Borgarting lagmannsrett nede på seks måneders saksbehandlingstid i sivile saker, men er nå oppe i fjorten måneder. Det betyr at hvis du bringer en anke inn for Borgarting lagmannsrett i dag, kan du ikke regne med at saken din kommer opp før høsten 2018.

I en mail til NRK sier justis- og beredskapsminister, Per Willy Amundsen, at de har satset sterkt på politiet, noe som har ført til et større press på ressurssituasjonen i domstolene. Dette vil de komme tilbake til i den ordinære budsjettprosessen, skriver han.

For neste år har Domstolsadministrasjonen bedt regjeringen om 34 millioner kroner igjen. Sven Marius Urke tror at domstolene må stå på mer fremover for å synliggjøre behovet for mer ressurser.

– Fagforeningen til politiet har vært veldig dyktig til å få fokus på politiet og ressurser til politiet. Der har vi et stykke arbeid å gjøre, sier Urke.

• Les også: KrF krever mer penger til domstolene