Fryktkultur og mobbing. Ledere som sparker nedover. Kommersielle interesser foran alt, også foran sikkerheten til ansatte og passasjerer.
Dette er den korte oppsummeringen Kristian Sæterhaug fra Trondheim gir om sin tidligere arbeidsgiver, Hurtigruten.
I januar sa han opp jobben, etter 15 år i tjeneste.
Arbeidsgiverens håndtering av koronautbruddet, både før, under og etter, gjorde det umulig for ham å fortsette.
Mener det kommersielle gikk foran menneskers sikkerhet
– Jeg opplever at arbeidsgiveren min satte kommersielle hensyn foran min sikkerhet. Da kan jeg ikke være med lenger. Da kan jeg ikke være sjømann, sier Kristian Sæterhaug.
Han er den første som står frem i media med fullt navn og kritiserer Hurtigrutens koronahåndtering.
Totalt 71 personer ble smittet av covid-19 på de to seilasene mellom 17. juli og 31. juli. 42 av dem var i besetningen.
En knusende granskingsrapport kom i fjor høst. Den slo blant annet fast at
- ledelsen i Hurtigruten var for lite involvert i risikostyringen av covid-19.
- utenlandsk mannskap ble ikke testet i Norge.
- karantenekrav ble ikke overholdt.
- koronamistanken om bord ble ikke fulgt opp av ledelsen.
Sæterhaug hadde en mellomlederstilling som resepsjonssjef på Hurtigruten. 1. juli i fjor mønstret han på MS «Roald Amundsen».
Han sier han hadde satt seg godt inn i smitteverntiltakene, og at han kort tid etter å ha gått om bord merket at flere av disse ikke ble fulgt som de skulle.
En ukes tid etter at han mønstret på, kom utenlandske arbeidere om bord. På turen oppover fra Sunnmøre til Tromsø, skal folk ha begynt å bli syke.
Fikk tidlig korona-mistanke
– Jeg husker at det, allerede før vi tok om bord de første gjestene på det første cruiset, var snakk om at mange, særlig i byssa, var syke. Det syntes jeg var veldig spesielt. I og med at vi sto midt i en pandemi, var det veldig naturlig å tenke seg at det var det det var, forteller Sæterhaug.
Han fikk inntrykk av at ledelsen visste, men dysset det ned.
– Det virket som om de lette etter alle muligheter for at det ikke var korona om bord hos oss. De skulle tatt ansvaret og heist et rødt flagg.
Han forteller blant annet om en konkret hendelse:
Én i besetningen var blitt syk og måtte til sykehus. Kolleger av den syke skal ha blitt bedt om å rydde lugaren.
De var bekymret, blant annet fordi personen som delte lugar med den syke også hadde blitt syk.
– De kom til meg, som var deres nærmeste leder, og uttrykte bekymring. De sa de ikke hadde lyst til å gjøre det, sier Sæterhaug.
Som deres leder, tok han umiddelbart kontakt med en av legene om bord for å få klarhet i om den syke hadde korona.
– Da fikk jeg et klart nei til svar, sier Sæterhaug.
Han mener den syke hadde flere klare koronasymptomer.
– Jeg skjønte at det var noe som var galt.
Sliter med dårlig samvittighet
Han mener ledelsens hemmelighold knyttet til koronautbruddet er kriminelt og straffbart. Han forventer at selskapet blir straffeforfulgt.
– Det er en tankevekker at man kan få 20.000 i bot for å gå på fest, sier han.
Sæterhaug sier han prøvde å varsle fra om mistanken om korona om bord, men at det bare førte til skyllebøtter.
I dag har han dårlig samvittighet for at han ikke ropte høyere.
Historien hans ble først kjent gjennom at han søndag skrev et innlegg på Facebook. Et knapt døgn etter publisering, har innlegget over 150 delinger.
I kommentarfeltet har flere skrevet at de deler hans oppfatning, og at de kanskje vil gå ut med sin egen historie en gang.
Hurtigruten sier de tar tilbakemeldingen på alvor
NRK har snakket med kommunikasjonsrådgiver i Hurtigruten, Tarjei Kramviken.
I en e-post skriver han at det er leit å lese historien til Sæterhaug.
– Selv om det vår tidligere kollega skriver om utbruddet på MS «Roald Amundsen» allerede er grundig behandlet i den eksterne granskingen, tar Hurtigruten alle tilbakemeldinger og bekymringsmeldinger fra våre ansatte på alvor. Også denne.
Videre skriver Kramviken at Hurtigruten har jobbet for å bedre varslingskulturen gjennom flere år. Granskingsrapporten etter koronautbruddet var tydelig på at Hurtigruten må jobbe mer med kultur og ytringsklima.
– Ledelsen jobber tett sammen med ansatte, tillitsvalgte og ansattrepresentanter for å sikre at vi blir bedre hver eneste dag. Dette arbeidet vil ha høy prioritet også i tiden fremover slik at Hurtigruten kan være en trygg og god arbeidsplass for våre mange ansatte.
Bare én i toppledelsen har gått
At alle i konsernledelsen sitter tilsynelatende trygt i rollene sine den dag i dag. Det synes Kristian Sæterhaug er kritikkverdig. Bare konserndirektør Bent Martini har gått av.
Sæterhaug er ikke den eneste ansatte som har kommet med kraftig kritikk av Hurtigrute-ledelsens koronahåndtering.
I januar i år hevdet en av skipslegene om bord at det var toppledelsen i Hurtigruten som tok beslutningen om ikke å varsle passasjerene om bord i MS «Roald Amundsen» om koronautbruddet.
Toppledelsen i Hurtigruten avviste påstandene og ønsket ikke å kommentere.
Sæterhaug er heller ikke alene om å fortelle om fryktkulturen.
Frykt for represalier
Tidligere har NRK snakket med flere som frykter konsekvenser for å kritisere ledelsen. De mente kulturen i selskapet er blitt langt verre under den nåværende ledelsen.
Ingen ansatte har turt å stå frem med navn.
Hurtigruten har avvist kritikken. Det samme har de gjort om kritikken rettet mot dem av filippinske gjestearbeidere.
NRK har fortalt hvordan flere filippinske sjøfolk opplevde fryktkultur i rederiet og særlig under koronautbruddet på MS «Roald Amundsen» sist sommer. De fryktet for eget liv under koronautbruddet. De turte ikke stå frem i media, i redsel for represalier.
NRK har avslørt også hvordan regjeringen har lagt til rette for å tillate at Hurtigrutens cruiseskip seiler med internasjonalt mannskap. Norske stortingspolitikere har beskrevet dette som sosial dumping i norske farvann.
Også her har Hurtigruten avvist kritikken og sagt at de følger regelverket. Regjeringen og Næringsdepartementet avviste å ha lagt til rette for Hurtigruten, men varslet gjennomgang av regelverket.
