Krever svar på hvorfor miljøskadelig stein ble brukt i denne dammen

NRK fortalte nylig om et urovekkende utslipp av tungmetaller til Namsen, også kjent som Elvenes dronning blant norske lakseelver.

Utslippene kommer fra grønnstein som er brukt i en dam i Røyrvik, der elva renner fra. Det var Nord-Trøndelag E-verk som brukte slik stein da de bygde dammen i 2019.

Verken Statsforvalteren i Trøndelag eller Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil påta seg ansvaret for at tungmetallene nå lekker ut i vassdraget.

– Alvorlig forurensing

– Dette er en alvorlig forurensingssak, sier SVs stortingsrepresentant, Lars Haltbrekken. Han vil nå ta opp saken med regjeringen.

Haltbrekken tok saken opp i Stortinget 1. februar, og åtte dager senere svarte olje- og energiminister Tina Bru. – Hvis det er fare for spredning av tungmetaller i vassdraget, kan det stilles krav om undersøkelser og avbøtende tiltak, både av NVE og forurensningsmyndigheten, skriver Bru i svaret til Haltbrekken.

En ny rapport fra Veterinærinstituttet og Akvaplan Niva viser urovekkende utslipp av tungmetaller fra de enorme mengdene med grønnstein som ble brukt i dammen.

Men verken Statsforvalteren i Trøndelag, eller Norges vassdrags- og energidirektorat vil påta seg ansvaret for at tungmetallene nå lekker ut i vassdraget.

Stein med negativ effekt

– Vi ga utslippstillatelse til en tunnel som ble bygd under byggingen. Ikke noe mer, bekrefter klima- og miljødirektør, Bjørnar Wiseth, hos Statsforvalteren.

Heller ikke Norges vassdrags- og energidirektorat tar ansvar for at Nord-Trøndelag E-verk fikk bruke grønnstein. De henviser til miljømyndighetene.

Selv om det lenge har vært kjent at grønnstein kan ha negative effekter på vannlevende organismer. Både ved at den produserer mye finpartikulært slam med asbest. Og ved at den lett oksiderer, og skiller ut tungmetaller til miljøet.

NTE ble anmeldt

Nord-Trøndelag E-verk (NTE) har lenge fått kritikk for bruken av grønnstein i Namsvassdammen. Norges Miljøvernforbund anmeldte kraftselskapet allerede i 2018, men den saken ble henlagt. Også Venstres Andre Skjelstad tok saken opp i Stortinget den gangen. Uten at noe skjedde.

Da dammen ble bygd, fikk kraftselskapet heller ikke noe pålegg om å foreta en konsekvensanalyse med tanke på miljøet. Direktør Kenneth Brandsås avviser kritikken fra miljøvernere og stortingspolitikere.

– Den aller øverste delen av Namsen er påvirket negativt av tungmetallene. Men Statsforvalteren har jo hele tiden vist til at dette bare er av midlertidig karakter. Vi har gjort målinger, og det er ikke forventet å ha negativ effekt nedover i vassdraget, sier Kenneth Brandsås i NTE.

– Det er alltid beklagelig med utslipp, men det er likevel større fordeler med å bygge en ny dam, sier Brandsås.

Reagerer på NVEs behandling

Flere miljøvernorganisasjoner har engasjert seg i saken. Gina Gylver i Natur og Ungdom reagerer på at Norges vassdrags- og energidirektorat ga grønt lys til prosjektet.

– Jeg synes det er utrolig at man går på akkord med miljøet. NVE har jo selv tidligere advart mot å bruke grønnstein. Likevel tillater de altså et slikt prosjekt. Det viser jo at de sitter med kunnskapen, men likevel velger den billigste og letteste løsningen, sier Gylver.

Men Kenneth Brandsås i NTE sier de valgte å bruke grønnstein, nettopp av hensyn til miljøet.

– NTE valgte å bruke den lokale arten grønnstein, fordi det er den naturlige steinen i området der. Vi etablerte da et steinbrudd nærmest mulig dammen. For å unngå lange transporter av annen masse. Dette fikk vi tillatelse fra NVE til å gjøre, sier Brandsås til NRK.

Seksjonssjef Mari Hegg Gundersen i Norges vassdrags- og energidirektorat understreker at de ikke vil ta stilling til eventuell forurensing fra Namsvassdammen.

– Fordi dette er en forurensningssak, må vi henvise bekymringsmeldinger som kommer til oss videre til miljømyndighetene, skriver hun i en e-post til NRK.

– Når det gjelder bruk av grønnstein i dammer er ikke dette noe NVE generelt har advart mot. For å sikre at dammene tåler påkjenningene de utsettes for og ikke utgjør en fare, har vi omfattende regelverk som skal sikre steinkvaliteten. Selve valget av steinbrudd krever en ingeniørgeologisk vurdering, der det er mange hensyn å ta. I denne konkrete saken mottok vi en slik vurdering som tilsa at kravet til materialkvalitet kunne oppfylles, opplyser Mari Hegg Gundersen til NRK.