NRK Meny
Normal

Krever luftlinje på Vestlandet

Regiondirektør Merethe Storødegård i Næringslivets Hovedorganisasjon mener regjeringen må legge vekk planene om sjøkabel på Vestlandet.

Merethe Storødegård

Merethe Storødegård i NHO mener sjøkabel koster for mye penger, og tar for lang tid å bygge.

Foto: NRK

I dag la flere utvalg fram sine rapporter om kraftforsyningen på Vestlandet. Dette er også en sak som berører folk i Midt-Norge, fordi en utbedring av linjenettet på Vestlandet også vil bedre situasjonen lenger nord.

Fem år lenger tid

I en av rapportene går det fram at legging av en sjøkabel i Hardanger vil koste om lag 3,4 milliarder kroner mer og ta fem år lengre tid enn bygging av master. Regningen vil havne hos norske strømkunder.

– Mine medlemsbedrifter i Midt-Norge er krystallklare. Vi ønsker ikke sjøkabel gjennom Hardanger. Det vil ta for lang tid, og vil koste for mye penger, sier Storødegård.

LES: Koster mer enn kabel

Hun er svært skeptisk til enda høyere strømpriser i årene som kommer.

– Det er helt uaktuelt for oss å akseptere et høyere samla kostnadsnivå for våre medlemsbedrifter, sier hun.

– Urettferdig

Knut M. Olsen

Knut M. Olsen fra Senterpartiet.

Foto: Eldgrim Fossheim / NRK

Storødegård synes det er urettferdig at Trøndelag må være med å betale etter solidaritetsprinsippet for nettutbygging, når det samme solidaritetsprinsippet ikke gjelder for strømprisen.

– Det var faktisk så tøft i fjor vinter at flere bedrifter vurderte om de klarte å holde på særlig lenger. Dette vet både statsminister Jens Stoltenberg og olje- og energiminister Terje Riis-Johansen. Den samlede strømkostnaden er høy nok allerede, fastslår Merete Storødegård.

Hun mener regjeringen nå må komme i gang med utbedringene av strømnettet så fort som mulig, og det betyr bygging av master på Vestlandet.

– Må velge master

Bjørnar Skevik og Torbjørn Skjerve

Bjørnar Skevik og Torbjørn Skjerve (t.h.) i NTE håper på master på Vestlandet.

Foto: Silje Kolaas

Direktør Torbjørn Skjerve i Nord-Trøndelag E-verk er av samme oppfatning.

– Regjeringen kan ikke velge noe annet enn master. Velger de sjøkabel får det også konsekvenser for strekningen Ørskog-Fardal som blir neste utbygingssak.

– Her går linja over sju fjordarmer, og kravet om sjøkabel kan føre til flere års utsettelse. Denne linja blir svært viktig for strømtilførselen til Møre og Romsdal og videre til Trøndelag, understreker Skjerve.

Han tror regjeringen til slutt vil lande på maste-alternativet på Vestlandet.

– Signalene tyder på det, og det vil være til det beste for strømkundene. Men jeg vil legge til at det ikke bare handler om å bygge sterkere linjenett i Midt-Norge. Vi må også øke kraftproduksjonen internt i regione, sier Torbjørn Skjerve.

Endret praksis

Ifølge utvalget som har sett nærmere på de samfunnsøkonomiske konsekvensene, vil sjøkabelløsningen føre til endret praksis når det gjelder håndtering av miljøkonflikter ved luftledninger i sentralnettet.

Siden kabling har vesentlig høyere investeringskostnader, vil økning i bruk av kabler påvirke sentralnettstariffen.

Utvalget vurderer merkostnaden av endret kablingspraksis til å være 30 milliarder kroner, inkludert Sima-Samnanger-investeringen, heter det i utvalgsrapporten.

Økte strømregninger

Utlignes dette beløpet på alle husstander i Norge blir det et årlig beløp på 730 kroner i 35 år. Dersom merkostnaden fordeles på strømforbrukerne innen alminnelig forsyning etter forbruk husholdninger og næringsliv svarer dette til en økning i strømregningen på omkring 2,7 prosent.

LES: - Vestlandet må ta regninga

Det innebærer omkring 350 kroner for en husstand som bruker 20.000 kilowattimer hvert år.

Senterpartiet mener rapportene for Hardanger gir et godt grunnlag for å konkludere. Det sier partiets energi- og miljøpolitiske talsmann Knut M. Olsen.

– Er utålmodige

– Senterpartiet er utålmodige for å få løst forsyningssituasjonen til bergensområdet, og dette er viktige utredninger som gir det grunnlaget vi trenger for å konkludere i saken, sier Olsen.

Men Olsen går ikke inn på om partiet er for eller imot sjøkabel på deler av strekningen mellom Sima og Samnanger.

Han er imidlertid helt klar på at det ikke kan aksepteres at bergensregionen kommer i den samme vanskelige forsyningssituasjonen som Midt-Norge.

– Vil ikke gamble

– Senterpartiet vil ikke gamble med tilgangen til strøm for innbyggerne og næringslivet i bergensområdet. De må sikres en forsvarlig forsyningssikkerhet raskt, sier Olsen.

Senterpartiet står samtidig fast på målsettingen om like strømpriser i hele landet og sier det er uaktuelt å sikre bergensområdet ved å bygge forurensende gasskraftverk.

Vil ha lik strømpris

Arbeiderpartiet skal nå gå nøye gjennom de fire rapportene om sjøkabelalternativet i Hardanger, men understreker at det aller viktigste er så like strømpriser som mulig og å sikre kraftforsyningen til bergensområdet.

LES: - Sjøkabel dyrt og vanskelig

– Jeg er glad for at vi har fått disse rapportene. Nå skal vi gå grundig gjennom dem og finne en god løsning på spørsmålet, sier Eirin Sund, energi- og miljøpolitisk talskvinne i Arbeiderpartiet.

Hun sier at partiet vil forholde seg åpen i diskusjonen om sjøkabel eller luftspenn på strekningen mellom Sima og Samnanger. Men forsyningssikkerhet, lik strømpris i hele landet og forutsigbare vilkår for industrien er helt avgjørende for
partiet.

Ikke gasskraft

– Det jeg vil være tydelig på allerede nå, er at vi ikke kan akseptere redusert forsyningssikkerhet i bergensområdet. Vi er ikke villig til å ta en slik risiko på vegne av befolkningen i området, understreker Sund.

– For oss vil målet om så lik pris som mulig på strøm i hele Norge være en rettesnor for beslutning i denne saken, sier hun.

For Arbeiderpartiet vil det være uaktuelt å øke produksjonen av gasskraft uten CO2-rensing. Elektrifisering av sokkelen er også et viktig klimatiltak partiet ønsker å videreføre.

Det er regjeringen som til slutt skal ta den endelige avgjørelsen i saken.

Video fra Trøndelag

På samenes festdag må den fineste stasen på. Ella (6) og lillebror Jovna gjør seg klar for feiring.
Et rådyr forvillet seg inn på flyplassen på Røros og måtte reddes ut av ansatte på lufthavna.
Marius Helmersen jobber som automatør ved Sykehuset Levanger. På fritiden bruker han all ferie og en halv million av egen lomme for å kjøre motorsykkel i ørkenen.