Kreftsyke overøses av spise- og drikketips: Nå lærer de om kosthold

Informasjonsflom skaper forvirring for flere kreftpasienter.

Kreftforeningen og kreftpasient

– Fokuset på mat og ikke-mat ble enormt i den første tiden som kreftpasient, sier Ella Laila Austli (t.v). Her sammen med kommunikasjonsrådgiver i Kreftforeningen, Linda Skjærvik (t.h).

Foto: Solvår Flatås / NRK

Ella Laila Austli fikk påvist kreft for to og et halvt år siden. Under behandlingen opplevde hun en voldsom informasjonsflom om hva hun burde spise og ikke spise. Det meste av informasjonen var velment, men den totale mengden ble overveldende.

– Jeg som mange andre kunne ikke unngå å lese artikler i blad og aviser, og høre om mat, vitaminer og alt som var så bra for kreftpasienter, sier Austli til NRK.

Selv om rådene var gode og velmente, kunne hun også kjenne på usikkerhet og oppgitthet over at noen av rådene kunne være litt ensartede.

– Jeg tenkte vel noen ganger, og lurte på, om det kunne være litt spekulativt i annonseringen, sier Austli.

Perioden med cellegiftbehandling var tøff, med metallsmak i munnen og dårlig appetitt.

– Er matlysten også på bunn og en daglig kamp mot kvalme, så er det ikke enkelt å ha fokus på det som skal være riktig mat, forteller hun.

Boken «Mat mot kreft»

Informasjonen finnes i bøker, på nettet, i blogger, hos venner og kjente, ja overalt.

Foto: Johannes Morland / NRK

Tusenvis av tilbydere

Som for så mange andre i samme situasjon opplevde Ella Laila at informasjonsflommen skapte forvirring og usikkerhet.

Hvilke råd skulle hun følge, hvilke kosttilskudd burde hun kjøpe?

Hun har alltid vært interessert i kosthold og har laget det meste av mat fra bunnen av, har bakt, syltet og saftet, men nå ble hun usikker. Til tross for et sunt kosthold med rene råvarer hadde hun fått kreft. Var det noe annet kroppen hennes trengte? Skulle hun kutte ut enkelte matvarer? Skulle hun kjøpe dyre mirakelkurer?

Temamøter over hele landet

Linda Skjærvik er kommunikasjonsrådgiver i Kreftforeningen og sier at når man blir syk, så er det mange som søker svar og ønsker å høre om andres erfaringer. Pasienter leter etter gode råd og tips.

Ofte er informasjonen bare noen få klikk unna.

Linda Skjærvik

– Pasienter i en sårbar situasjon er ofte villige til å prøve mye for å helbrede seg sjøl, sier kommunikasjonsrådgiver i Kreftforeningen, Linda Skjærvik.

Foto: Solvår Flatås / NRK

Bruker man for eksempel søkeordene kreft og mat, eller kreft og kosthold dukker det opp hundrevis av artikler på internett. Informasjonsflommen er enorm.

– Når man har vært syk og sliten over lengre tid kan man bli desperat og prøve hva som helst for å bli bedre. Så hører man kanskje noe som har fungert for noen, og tror at det også vil fungere for en selv, sier Linda Skjærvik.

– Men det som er riktig kosthold for en trenger ikke være riktig kosthold for en annen.

Derfor arrangerer Kreftforeningen nå åpne temamøter over hele landet.

Ønsker å gjøre kreftpasienter sunt skeptiske

Kreftforeningen samarbeider med andre om temamøtene. Blant disse er NAFKAM, Nasjonalt Forskningssenter innen Komplementær og Alternativ Medisin i Tromsø.

Ola Lillenes

– Dersom en kur høres for god ut til å være sann, så er den som regel det, sier Ola Lillenes. Han er informasjonssjef ved NAFKAM – Nasjonalt Forskningssenter innen Komplementær og Alternativ Medisin i Tromsø.

Foto: Amund L. Bråthen

– Vi vet at temaet alternativ behandling er aktuelt for svært mange kreftpasienter og de orienterer seg i stor grad mot internett, der får de en massiv informasjonsflom særlig fra utlandet, hvor det ikke er like strenge restriksjoner på hvem som kan drive sykdomsbehandling, som vi har i Norge, sier informasjonssjef i NAFKAM, Ola Lillenes.

Å regulere informasjonsflommen kan etter hans mening virke umulig. Derfor er det bedre å styrke mottakerne til å bli sunt skeptiske. Blant annet gjennom den møterunden som Kreftforeningen og NAFKAM nå gjennomfører.

Kan føre til forverring

Ida Serine Melhus Strindmo er klinisk ernæringsfysiolog ved St. Olavs hospital og har mye erfaring med kreftpasienter og deres usikkerhet rundt kosthold.

– Den største utfordringen er pasienter som gjør store endringer i kostholdet sammenlignet med hvordan man spiste før. Det kan for eksempel være at man blir anbefalt å kutte ut enkelte matvaregrupper, eller gå på ulike dietter. Under kreftbehandling er ikke det anbefalt, sier ernæringsfysiologen.

– Kroppen trenger å mobilisere den energien den kan for å komme seg gjennom behandlinga. Da er det ikke noe lurt i forkant å ha gått ned mange kilo, og å være i en slags underskuddssituasjon, sier ernæringsfysiolog Ida Serine Melhus Strindmo.

Kål og hvitløk

Fargerike grønnsaker anbefales ofte som positivt for kreftpasienter.

Foto: Colourbox.com

Dette bør kreftpasienter spise

I løpet av behandlingstiden kom Ella Laila til Montebellosenteret ved Lillehammer og Røros rehabilitering. På de to stedene fikk hun svaret på hva Kreftforeningen mener er riktig mat for kreftpasienter. Usikkerheten forsvant. Et balansert og næringsrikt kosthold var det enkle og gode svaret. Ella Laila kunne med god samvittighet fortsette å lage den samme maten som tidligere.

– I utgangspunktet bør kreftpasienter, under og etter behandling, følge norske myndigheters kostholdsråd, sier ernæringsfysiolog Ida Serine Melhus Strindmo.

– Det er de rådene som fungerer mest forebyggende mot kronisk sykdom, deriblant kreft.

Unntaket er pasienter som har fått bivirkninger, eller andre plager, som gjør at man må søke råd hos helsepersonell.

kreftpasient

– Etter hvert lærte jeg om et fornuftig, variert kosthold, som gir god metthetsfølelse. Det synes jeg var en fin læring for meg, sier Ella Laila Austli.

Foto: Solvår Flatås / NRK