Kreftforeningen: Frykter du kreft, ikke vent for lenge på svar fra St. Olav

– Pasienten kom til behandling tidsnok, men det var med et nødskrik.

Det sier overlege Jens Erik Slagsvold ved Kreftklinikken på St. Olav.

Han er av dem som det siste året har varslet Helsetilsynet om alvorlige hendelser på St. Olav.

I mange lignende saker er viktig pasientinformasjon ikke oppdaget eller de har ikke blitt riktig håndtert, som følge av det nye pasientjournal-systemet Helseplattformen.

NRK har fått innsyn i flere saker som berører kreftpasienter.

• Ei kvinne i 30 årene med livmorhalskreft fikk forsinket både diagnose og behandling med fire måneder, som følge av at viktig informasjon i Helseplattformen ikke ble fanget opp ved St. Olav.

Dette er en av flere alvorlige varsler, som gjør at Kreftforeningen kommer med en klar oppfordring til pasienter i Midt-Norge.

Stort omfang

– Ikke vent for lenge på svar fra St. Olavs hospital om du frykter en kreftdiagnose!

Det sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.

– Vi vet statistisk at det å få en forsinket diagnose kan føre til dårligere prognose og et mer alvorlig kreftforløp. Noen ganger kan det føre til at folk dør.

Statsforvalteren i Trøndelag deler bekymringen.

Varslene om alvorlige hendelser, også knyttet til kreftpasienter, har økt kraftig siden Helseplattformen ble tatt i bruk 12. november i fjor.

– Omfanget er helt klart større enn det vi har sett tidligere, og sakene ser gjennomgående ut til å ha sammenheng med innføring av Helseplattformen.

Det sier fylkeslege Jan Vaage.

– Det er flere saker som gir grunn til bekymring. Uavhengig av det faktiske utfallet, er svikten som er avdekket av en type som i andre tilfeller kunne gitt svært alvorlige konsekvenser.

Forsinket kreftbehandling

Statsforvalteren har opprettet tilsynssak etter at kvinnen i 30-årene med livmorhalskreft fikk forsinket behandling med fire måneder.

Ifølge varselet ba kvinnens fastlege om at kvinnen fikk time på St. Olav innen to uker, men uoversiktlighet i Helseplattformen gjør at denne informasjonen ikke vises.

Det tar fire måneder før dette oppdages, og kvinnen får da forsinket kreftdiagnose og mulig prognosetap.

I flere av varslene, som NRK har fått innsyn i, vises det til at beskjeder lagt inn i Helseplattformen ikke har nådd frem.

• En mann i 60-årene med tarmkreft ble ikke fulgt opp, selv om det ble påvist spredning under en poliklinisk undersøkelse. Først to måneder senere blir dette oppdaget av behandlende overlege, og pasienten har massiv spredning til både lunger, lever og kjertler.

Denne saken ble varslet Statens helsetilsyn av overlege Jens Erik Slagsvold ved Kreftklinikken på St. Olav i mai.

Dette viser at informasjon mellom avdelinger internt på St. Olav ikke fanges opp.

Innkalling av kreftpasient som allerede er i et forløp glipper også.

Mye frustrasjon

– Pasienten kom til behandling tidsnok, men det var med et nødskrik. Han hadde unødvendig mye plager i den perioden, sier Slagsvold.

Han sier de er utrolig frustrert over det nye journalsystemet, og opplever at innspillene de kommer med ikke blir hørt.

– Vi hadde sånne glipper i det gamle systemet også, men dette skulle jo være så mye sikrere. Vi har meldt inn svært mange avvik etter go live, men feil som er meldt for mange måneder siden er fortsatt ikke rettet.

Slagsvold sier det er viktig at pasientene er aktive selv, særlig når dialogen går mellom sykehusene. Det kan være feil i systemet som gjør at de ikke får beskjed.

– Det redder mange skandaler. Godtroende trøndere tror jo at alt er greit når de ikke hører noe, sier Slagsvold.

Manuelle tiltak

• Pasient som skulle til ny kontroll på St. Olav etter kreft i halsen, blir ved en feil i Helseplattformen ikke kalt inn. Pasienten ble senere innlagt med spredning til hjerne, lunger, lever, milt og buk, men ikke i hals. Ifølge varslet ville ikke spredning blitt oppdaget om han hadde kommet til kontroll tidligere, og at det uansett ikke ville gitt noen prognostisk fordel for pasienten.

Statsforvalteren har fått varsel om flere lignende saker, og ser svært alvorlig på at pasienter ikke får riktig behandling som følge av at vesentlig informasjon lagt inn i Helseplattformen ikke oppdages.

– Heldigvis ser det ut til å være forbedringer når det gjelder oversikt over meldingslister, og sykehuset har satt i gang manuelle tiltak for å få oversikt og kontroll. Det betyr ikke at vi kan friskmelde sykehuset ennå. Det er uansett fornuftig å purre hvis en ikke får innkalling til forventet tid, sier fylkeslege Jan Vaage.

– Veldig alvorlig

Ved St. Olav er pasientsikkerheten fortsatt truet ved ni klinikker. Kreftklinikken er blant dem.

– Innføringen av Helseplattformen ga oss problemer med henvisninger fra fastleger og mellom avdelinger i sykehuset. Dette har dessverre medført at noen kreftpasienter ikke har fått svar så raskt som de skulle. Dette er veldig alvorlig.

Det sier sykehusdirektør Grethe Aasved ved St. Olavs hospital.

– Er det stor risiko for pasientsikkerheten i Kreftklinikken?

– Både Kreftklinikken og øvrige avdelinger har gode rutiner for å sikre en forsvarlig drift. Det gjelder ikke minst ventelistene. Kreftklinikken har likevel flagget at pasientsikkerheten kan være truet, sier Aasved.

Hun sier videre at dette først og fremst handler om at det nye journalsystemet krever veldig mye av de ansatte.

– En tungvint arbeidsflyt, kombinert med et stort pasientvolum og mye manuelt arbeid, gjør at ansatte begynner å bli svært slitne.

Feil i meldingsflyten

At det har vært utfordringer i meldingsflyten etter at løsningen ble tatt i bruk er kjent, særlig knyttet til håndtering av epikriser, henvisninger og rekvisisjoner.

– Det aller meste som handler om feil i løsningen har vært løst i lengre tid, men det pågår fortsatt et systematisk arbeid for å verifisere at det ikke er flere feil i selve meldingsflyten.

Det sier Trond Utne, konstituert administrerende direktør i Helseplattformen AS.

– Samtidig har det i siste halvår vært meldt om flere tilfeller av svikt i oppfølging av arbeidslister som ivaretar meldingsflyten. For å sikre at aktørene har full kontroll på sine arbeidslister, ble det i september satt i gang et arbeid med en felles oversikt over alle arbeidslister med ansvarlige for hver enkelt liste. Den oppdaterte ansvarsmatrisen ble vedtatt i oktober, slik at oppfølgingen av lister som aktørene har ansvar for, nå er tydelig plassert.

Oppfordrer folk til å være vaktbikkje

Kreftforeningen mener det er alarmerende at sykehuset ett år etter at det nye journalsystemet ble tatt i bruk, fortsatt strever med å ha oversikt.

– Jeg er rystet over historiene som kommer frem. Dette er helt uholdbart, og en situasjon som vi forventer at helseministeren bruker alle tenkelige ressurser til å rydde opp i. Det haster for pasientene, som kan risikere en dårligere prognose.

Kreftforeningen har fulgt denne saken i ett år, og er ikke betrygget av det de har sett så langt.

– Enn så lenge er mitt viktigste budskap til folk at de må være vaktbikkje om de har behov for tilbakemelding fra sykehuset. De må passe ekstra godt på i eget liv akkurat nå.

Sykehusdirektør Grethe Aasved mener det er både naturlig og viktig at pasientene følger nøye med selv.

– At de ansatte er årvåkne, og at pasientene følger med selv, gjør at vi har klart å håndtere de uforutsette problemene.