Sparer 50 millioner på å produsere vannkraft i Sverige – krever bedre betingelser i Norge

Det trønderske kraftselskapet NTE driver vannkraftverk noen kilometer over svenskegrensa. Det sparer de 50 millioner kroner i skatt på hvert år.

Nytt vannkraftverk Grong

BYGGER NYTT VANNKRAFTVERK: Langt inn i fjellet bygges et av Trøndelags største vannkraftverk i Nedre Fiskumfoss i Grong. Den vil gi 40 prosent mer fornybar kraft enn den gamle kraftstasjonen når utbygginga er ferdig.

Foto: Tariq Alisubh / NRK

Konsernsjefen er derfor i tvil om de skulle startet å bygge ny kraftstasjon i Grong til 1 milliard kroner.

– Vi hadde nok ikke bygd denne kraftstasjonen med de rammebetingelsene vi ser for oss fremover. Da hadde vi heller rehabilitert den gamle, noe som ville gitt vesentlig mindre fornybar produksjon, sier konsernsjefen i NTE, Christian Stav.

Den gamle kraftstasjonen i Nedre Fiskumfoss i Grong i Trøndelag er fra 1946 og nedslitt. I fjellet like ved bygges det nå en ny kraftstasjon.

Bransjen krever like gode rammebetingelser som i Sverige

Stav håper på bedre rammebetingelser også i Norge, slik de ser i Sverige, for å få bygd ut enda mer fornybar energi.

– Norge trenger mer fornybar energi hvis vi skal ta klimakrisen på alvor, sier han.

Kraftbransjen er spent på hvilke tiltak som kan komme. For i 2018 satte regjeringen ned et ekspertutvalg som skulle vurdere beskatningen av vannkraftverk i Norge. Rapporten ble overlevert til finansminister Siv Jensen (Frp) 30. september.

Nå skal over 350 høringssvar gjennomgås før regjeringa tar en beslutning.

Vannkraftverk, eid av NTE. Byafossen Steinkjer

HER BYGGES NY KRAFTSTASJON: Fossefallet i elva Namsen utnyttes. Men kraftstasjonen Nedre Fiskumfoss i Grong er fra 1946 og nedslitt. Dette er ett av 130 store norske vannkraftverk som er i ferd med å nå sin tekniske levealder.

Foto: Tariq Alisubh/NRK luftfoto

130 vannkraftverk må bygges om

Mange av de store vannkraftverkene i Norge er nedslitte og må bygges om. De 340 kraftverkene er godt vedlikeholdt, men mange nærmer seg sin tekniske levetid. Maskiner og elektrotekniske komponenter må byttes ut.

Fram mot 2030 må det reinvesteres for hele 45 milliarder kroner i norske store vannkraftverk, viser beregninger fra NVE.

Så mange som 130 store vannkraftverk over 10 MW er bygd i årene fra 1940 og fram til slutten av 1960-åra, viser en gjennomgang NRK har gjort i Vannkraftdatabasen som viser alle norske kraftverk.

– Den norske vannkraftsektoren står overfor et generasjonsskifte. Med det skatteregimet vi har i dag så vil vi ikke få de investeringene som er gode for samfunnet. Det vil være meget uheldig når vi også står overfor elektrifisering av nye samfunnssektorer som trenger den kraften, sier direktør i Energi Norge, Knut Kroepelien.

Konsernsjef i NTE, Christian Stav.

MÅ TA KLIMAKRISE PÅ ALVOR: Konsernsjef i NTE, Christian Stav, på befaring i den nye kraftstasjonen. De har valgt å bygge ny kraftstasjon til 1 milliard kroner i stedet for å bare bytte ut gamle maskiner og utstyr i den gamle kraftstasjonen. Det gjør at kraftproduksjon øker med 105 GWh til 382 GWh når ny kraftstasjon er ferdig.

Foto: Tariq Alisubh / NRK

Bygger et av Trøndelags største vannkraftverk

I flere hundre meter lange tunneler i fjellet er aktiviteten stor. Her bygger NTE det som skal bli ett av Trøndelags største vannkraftverk, som utnytter fossefallet i elva Namsen.

Dette blir et fantastisk anlegg som tar utfordringa med klimagassutslipp og gir mer fornybar energi, sier konsernsjefen i NTE, Christian Stav.

Når den nye kraftstasjonen står ferdig vil det gi 100 GWh mer fornybar kraft. Nesten 40 prosent mer strøm enn den gamle kraftstasjonen. Den nye kraftstasjonen vil gi strøm til 50.000 innbyggere i mange tiår fremover.

Linvasselv kraftstasjon

SPARER MILLIONBELØP I SKATT: Kraftselskapet NTE betaler nesten 50 millioner kroner mindre i skatt hvert år fordi denne kraftstasjonen ligger i Sverige, og ikke i Norge. Dette er maskinsalen på Linvasselv kraftstasjon i Jämtland.

Foto: Linvasselv kraftstasjon

Mindre skatt i Sverige

NTE har 26 vannkraftverk. Selskapet sparer millionbeløp hvert år fordi Linvasselv kraftstasjon ligger i Sverige. Få kilometer fra riksgrensa.

– Vi sparer faktisk titalls millioner. Bortimot 50 millioner kroner i spart skatt ved å ha et tilsvarende anlegg i Sverige kontra å ha det samme anlegget i Norge, sier konsernsjef, Christian Stav.

Statkraft er Europas største fornybare selskap og eier også 54 vannkraftverk i Sverige.

– Det er store forskjeller når det gjelder beskatning av fornybar energi mellom Norge og Sverige. I Sverige har eiendomsskatten for vannkraft blitt redusert de siste årene, mens vi i Norge har opplevd at den samlede skatten for vannkraften har økt. Statkraft mener at det samlede skattetrykket på norsk vannkraft er for høyt sammenlignet med andre fornybare teknologier, sier pressetalsmann Knut Fjerdingstad i Statkraft.

Forskjeller i skatt

STORE FORSKJELLER: Tabellen viser at det er store forskjeller i hvor mye som betales i skatt på vann og vind. Skattebelastningen på stor vannkraft i Norge er på 33,5 prosent. Vesentlig mer enn i Sverige. Det viser tabellen fra NTE, som har hentet tall fra Energi Norge.

Foto: NTE

Omstridt rapport

Ekspertutvalget foreslår å fjerne inntektene kommunene har fra konsesjonskraft, konsesjonsavgift og to tredjedeler av eiendomsskatten. Utvalget foreslår også å øke grunnrentesatsen far 37 til 39 prosent.

Rapporten har skapt stor bekymring i over 200 vannkraftkommuner. Ordføreren i Namsskogan er usikker på om de har penger til å drive kommunen hvis inntektene fra vannkrafta forsvinner.

Professor i samfunnsøkonomi, Jørn Rattsø fra NTNU, er med i ekspertutvalget og mener utvalget har funnet fram til gode løsninger.

– Vi fjerner viktige elementer som gjør at lønnsomme kraftprosjekt blir ulønnsomme etter skatt. Det er først og fremst konsesjonskraften og konsesjonsavgiften. Dette er ordninger fra 1912. Det er lenge siden. De fungerer dårlig i forhold til investeringer, sier Rattsø.

Nedre Fiskumfoss kraftstasjon i Grong bygges langt inn i fjellet.

NY KRAFTSTASJON: Dagens rammebetingelser gjør at det er usikkert om NTE bygger ny kraftstasjon ved Aunfoss kraftverk, som ble bygget på 1950-tallet. Det vil i så fall gi mindre fornybar kraft. Her i det som skal bli maskinsalen i det nye vannkraftverket på Nedre Fiskumfoss.

Foto: Tariq Alisubh / NRK

Betydelig usikkerhet skapt

Kraftbransjen selv er negativ til utvalgets forslag. Det går fram av høringssvar fra 87 kraftselskaper har og fra deres organisasjon, Energi Norge. Bransjen mener løsningen for å bedre lønnsomheten er at dagens grunnrenteskatt må justeres ned.

Kraftbransjen frykter at den lokale oppslutningen om vannkraftutbygging svekkes om kommunenes inntekter fra vannkraft avvikles. I 100 år har kommunene fått inntekter fra vannkraft på grunn av naturinngrepene fra utbygging av innsjøer og elver.

– Ekspertutvalget har angrepet vertskommunene som vi er veldig uenig i og ikke gitt oss bedre rammebetingelser. Det gjør usikkerheten betydelig i denne typen investeringer fremover, sier Christian Stav i NTE.

Nattarbeid på ny kraftstasjon

Det jobbes døgnet rundt seks dager i uka på den nye kraftstasjonen ved Nedre Fiskumfoss i Grong. I anleggsperioden trengs minst 400 årsverk for å få ferdig det nye vannkraftverket som skal stå ferdig i 2023.

Aunfoss kraftstasjon ved Namsen ble bygget på 1950-tallet.

Snart skal NTE vurdere rehabilitering også her. Hvis de velger å bygge ny kraftstasjon slik de når gjør på Nedre Fiskumfoss, øker produksjon av ny fornybar kraft betydelig.

– Hvis vi bygger ny kraftstasjon så får vi 100 mer GWh enn i dag. Hvis vi bare rehabiliterer så får vi stort sett det samme som i dag. Derfor er det så viktig med de rammebetingelsene nå. At vi får noen signaler om at rammebetingelsene i norsk vannkraft skal bedre seg. Slik at vi kan bygge mere norsk fornybar energi, sier konsernsjef i NTE, Christian Stav.

Oddvar Elstad og Christian Stav

VIL PRODUSERE MER VANNKRAFT: Nytt vannkraftverk på Nedre Fiskumfoss gir betydelig mer fornybar kraft: Prosjektkoordinator Oddvar Elstad og konsernsjef Christian Stav i NTE er opptatt av å produsere mer ren norsk vannkraft. For å fullelektrifisere Norge mangler Norge 15 TWh, viser beregninger fra Statnett.

Foto: Rita Kleven / NRK