– Man blir bedre kjent med nabolaget sitt gjennom det her, selv om man ikke kan møtes så mye.
Det sier 18 år gamle Tollef Kulset Merakerås fra Trondheim som sammen med mor Guro står bak konseptet nabolagsvaluta. Ei startpakke med lokal valuta for bruk i nabolaget ble nylig lagt i postkassene.
Håper valutaen fører til mer gjenbruk
De bor i Schøningsdalen på Byåsen, og dermed fikk den lokale valutaen navnet schøningsdaler.
– Det her er en ultralokal valuta som man handler tjenester og varer i nabolaget med, sier 18-åringen til NRK.
Han forteller at schøningsdaler brukes som betaling for bøker, planter og tilhengerlån. Konseptet har ført til at både eldre og yngre i nabolaget har blitt mer aktive med slikt kjøp og salg, og at det har blitt en lavere terskel for gjenbruk.
GRÜNDER: 18 år gamle Tollef Kulset Merakerås har fått mye positiv respons etter at naboene fikk schøningsdaler til bruk under koronakrisa. Han er til vanlig elev ved KVT, Kristen videregående skole Trøndelag.
Foto: PrivatKan fargelegge papirpengene selv
Startpakka består av sedler med forskjellig valør. De kan kun brukes i nabolaget.
Bytting av varer og tjenester avtaler naboene via ei lukka Facebook-side. Så betaler man altså med den lokale valutaen schøningsdaler som alle naboene har fått en sum av.
Innenfor rammene av denne «leken» blir det lettere å be om tjenester fordi du kjøper dem i en lek der alle har interesse av en viss aktivitet og pengeflyt, forklarer 18-åringen.
– Vi ser en veldig stor aktivitet, og mange har blitt bedre kjent med hverandre, forteller Merakerås.
Før utdeling av schøningsdaler var familien i kontakt med en lege i nabolaget for å rådføre seg om smittefare ved bruk av papirpengene. De har laga regler om håndtering og omsettingshastighet.
KAN FARGELEGGES: Papirpengene kommer i svart/hvitt, og er godt egna for fargelegging. Nabolagsvalutaen kan dermed aktivisere hele familien.
Foto: PrivatFår skryt av nabo
– Jeg er veldig begeistra for opplegget, sier 74 år gamle Edel Lundemo, som roser Tollef for initiativet.
Gjennom ordninga har hun fått kjøpt boller og solgt avlegger. Hun fikk også tak i en skinnlapp slik at hun fikk reparert jakka til barnebarnet. Det har vært et generasjonsskifte i området, men nå er hun på hils med de nye naboene også.
Nå håper den unge gründeren at prosjektet med nabolagsvaluta kan spre seg til andre nabolag, men målet ikke er å tjene penger.
Interesserte nabolag kan bestille startpakker med egen lokal valuta til kostpris.
Trenger ikke betale skatt
Skatteetaten er i utgangspunktet ikke negativ til en slik ultralokal valuta, så lenge det er snakk om småjobber og varer som ikke koster all verden:
«Slik vi forstår denne løsningen, om at man kan tilby varer og tjenester i et lukket marked, og vederlag man mottar er en type valuta som ikke kan veksles i ordinære penger, vil dette som utgangspunkt ikke få noen skattemessige konsekvenser. Der er imidlertid flere unntak fra dette», opplyser seksjonssjef i juridisk avdeling i Skatteetaten, Lene Ringså, i en e-post til NRK.
Skatteetaten viser blant anna til regler for næringsdrivende som tilbyr tjenester innafor sitt felt. Også verdien av tjenester som byttes kan anses som inntekt, og kan være skattepliktig.
Det er ikke skatteplikt for inntekter under 1000 kroner, eller for inntekter under 6000 kroner når arbeidet som utføres er i eller i tilknytning til noens hjem, forklarer Ringså.
IKKE SKATTEPLIKTIG: Denne valutaen og byttehandelen emd småting vil nok ikke få noen skattemessige konsekvenser, forklarer Lene Ringså i Skatteetaten.
Foto: Baard Brinchmann Loevvig
