Kommunen mener hytta er verdt 1 million mer enn meglerens vurdering

Hytta i Ogndal i Trøndelag ligger cirka fem kilometer fra bilveg. Den har verken innlagt vann eller strøm.

Lars Ole Brosveet har bygd hytta sjøl, og har de siste årene jevnlig fått ei verdivurdering av den av en eiendomsmegler.

Ikke fordi han tenker å selge, men fordi han vil ha oversikt over hva hytta er verdt.

Han ble derfor veldig overrasket da kommunens verdivurdering kom i forbindelse med fastsettelsen av eiendomsskatten.

– Dersom jeg forstår kommunen riktig, så er deres verdivurdering på hytta nesten en million høyere enn det eiendomsmeglere sier, forteller Brosveet.

For hytta og boligen hans til sammen, er kommunens verdivurdering 1,3 millioner høyere enn hva meglere takserer verdien til.

Det betyr igjen at eiendomsskatten blir høyere.

Det finner ikke Brosveet seg i. Han er derfor en av mange som har klaget på eiendomsskatten.

Mange klager

Kari Elisabeth Nordgård er rådgiver innen eiendomsskatt i Steinkjer kommune. Hun har travle dager.

– Etter at innbyggerne fikk brev med de nye takstene for beregning av eiendomsskatt har jeg fått minst 100 telefoner, sier hun.

Så travelt er det at hun nå oppfordrer de som ønsker å klage om å sende e-post i stedet for å ringe.

Lenge siden forrige omtaksering

Det er ni år siden eiendomsskatten i Steinkjer ble justert.

– Det er omsetningsprisene per kvadratmeter som har økt på disse årene, sier Nordgård.

Omsetningsprisen regnes, for eksempel, ut fra et gjennomsnitt av hva alle hytter i hele kommunen er solgt for de siste fem årene.

– Det er omsetningsprisen som er med på å danne grunnlaget for kommunens skattetakst.

Det har altså ikke noe å si om hytta for eksempel ligger i et attraktivt område eller ikke, ifølge Nordgård.

Anbefaler hytteeiere å klage

Styreleder i Norges Hytteforbund, Trond Hagen, sier det er god grunn til å klage når eiendomsskatten økes så mye som i tilfellet til Brosveet.

– Steinkjer kommune har tredoblet kvadratmetersatsen på fritidsboliger siden forrige taksering. Det er ganske klart at ei hytte uten vann og strøm, som i tillegg ligger langt fra bilvei, ikke tredobles i verdi i løpet av ti år, sier han.

Hagen mener mange kommuner bruker eiendomsskatten som en ren inntektskilde, og mange steder bor hyttefolket i andre kommuner.

– I Ringebu kommune, hvor jeg har hytte, utgjør eiendomsskatt fra fritidsboliger over ti prosent av kommunens årlige budsjett. Slik er det dessverre i mange av de store hyttekommunene.

Åpner for at noen kan få medhold

Rådgiver Kari Elisabeth Nordgård i Steinkjer kommune sier at enkelte klagere kan få medhold. Dermed kan de få eiendomsskatten redusert.

Eksempelvis dersom kommunen mener hytta er tilkobla strømnettet, og dette viser seg ikke å være riktig.

Det samme gjelder dersom standarden på hytta er vesentlig lavere, enn hva kommunen oppdaget da de var på befaring.

NRK opplyser om at hytteeieren i denne saken er i familie med en medarbeider i NRK Trøndelags redaksjon. Medarbeideren har ikke bidratt til denne saken.