Fra dass til gass: – Må se på det som en ressurs

– Det er en veldig smart bruk av overskuddsenergi. Når det er energikrise i Europa, må vi bruke energien smart.

Det sier Jørgen Nordahl i Statkraft. Vi møter han inne i renseanlegget på Ladehammeren i Trondheim.

Blant bassengene med kloakken til cirka halve byens befolkning forteller han om systemet som gjør det mulig å bruke den enes avføring til varme i leiligheten til naboen.

– Vi er heldige i Trondheim som har et fjernvarmenett som er bygd ut gjennom de siste 40 åra og 25 mil med fjernvarmenett som dekker mesteparten av byen, sier Nordahl.

Mytji drit og mytji varme

Prosessen med å gjøre dobesøket om til varme starter her nede, 200 meter inn i fjellet.

Stian Grønnesby er prosessoperatør og forklarer:

– Først skiller vi ut dopapir og sånne ting. Det blir sendt til forbrenning. Videre tar vi ut partikler i vannet. Den massen lager vi biogjødsel og biogass av.

Og det er denne gassen som blir brukt i fjernvarmeanlegget.

Slammet som blir skilt ut i renseanlegget både varmes opp og kjøles ned før det holdes i lufttette tanker i minimum 15 dager. Bakterier bryter ned organisk stoff og i denne prosessen dannes det biogass. Denne gassen fyrer en kjel som koker vann og det er dette vannet som blant annet går til fjernvarme

Energien herfra skaper nok varme til omtrent 1000 leiligheter, ifølge Statkraft.

Verdifullt råstoff

Det er ikke bare energi i form av varme som kommer ut av renseanleggene i norske kommuner. Et annet produkt er biogjødsel. En næringsrik masse full av blant annet fosfor.

– Vi tar et avfall og gjør det om til en ressurs. Både som energi, men det er kanskje enda viktigere å ta vare på næringsstoffene, sier Jens Måge. Han er fagrådgiver hos Avfall Norge og har god peiling på hvilke ressurser vi kan få ut av avfallet vårt.

– Det vi tar ut av jorda som mat, inneholder masse verdifulle næringsstoffer som skal tilbake og brukes til ny matproduksjon. Hvis ikke utarmer vi jorda.

Måge sier landbruket er gode på få mye mat ut av jorda vår, men påpeker at det ikke er bærekraftig å fylle på med kunstgjødsel.

– Kunstgjødsel kommer fra fossile ressurser. Spesielt fosfor som er en knapp ressurs på verdensbasis, sier han.

All fosfor til kunstgjødsel i Norge blir importert og de største kildene er Russland, Kina og Marokko. Etter at Russland gikk til angrep på Ukraina tidligere i år er handelen kutta.

– Det betyr at vi er veldig sårbare og vi snakker om at vi har en gjødselkrise. Dermed blir dette en veldig viktig del av et biogassanlegg.

Rådgiveren mener vi må vekk fra tanken om at dette er en rest og et biprodukt. Han kaller slammet, eller biogjødselen, altså det som blir igjen av renset kloakk for et hovedprodukt, som er kjempeviktig å utnytte.

– Vi må gå fra å se på avfall som noe ekkelt, til å se på det som en ressurs. Det gjelder også det avfallet vi mennesker selv produserer hver gang vi går på do, avslutter Måge.