Hopp til innhold

Klarer ikke å tilpasse seg endringene

Forskerne er bekymret for fuglebestandene som er i sterk nedgang over hele Europa. Her har bestandene gått ned med en halv milliard de siste 30 årene.

Piggtråd på fuglefjellet

Lomvi er en av sjøfuglene som sliter tungt, og mange steder er arten nesten helt blitt borte.

Foto: Knut-Sverre Horn

Blåstrupe fra Oppdal

Blåstrupen er en art som sliter med å tilpasse seg endringene i naturen.

Foto: Åsmund Loe

Stadig flere forskningsrapporter viser det samme. Det blir færre fugler, og mange står i fare for å forsvinne for godt både på fjellet og langs kysten.

Lomvi er nesten borte

– Også for fjellfuglene er det en nedgang. Forskningen viser en nedgang for ni av 13 arter, og gjennomsnittet er en reduksjon på rundt 30 prosent fra 2002 til 2012, sier forsker John Atle Kolås fra Norsk institutt for naturforskning.

For fuglene som lever av havet er det enda verre for enkelte arter. Lomvien er nesten borte flere steder, og har hatt en tilbakegang på 99 prosent.

Kanskje har avstanden mellom natur og menneske blitt så stor at vi ikke helt forstår alvoret. Flere mener i hvert fall at vi nå får sterke varselsignaler.

– Det er flere arter som går tilbake enn fram. De som går tilbake er gjerne avhengige av en intakt natur og et fungerende økosystem. De som klarer seg bra er mer avhengig av oss mennesker. Totalt sett er jeg veldig bekymret over utviklingen som vi må gjøre noe med, sier generalsekretær Kjetil Solbakken i Norsk ornitologisk forening.

Den tause våren

Jon Østeng Hov

Jon Østeng Hov liker ikke utviklingen for fuglebestandene.

Foto: Steinar Fugelsøy

Ødelegger vi naturgrunnlaget, så ødelegger vi også oss selv. Det har vært påpekt av mange gjennom historien. Nettopp dette er det nå forskere og naturelskere roper ut nokså høyt om, uten at de helt klarere å se alle sammenhenger så går vi raskt mot den "tause våren".

Naturveteranen Jon Østeng Hov er en av mange som ikke liker utviklingen.

– Siden 2002 har for eksempel blåstrupen gått voldsomt tilbake. Det er vondt å tenke på, men jeg vet ikke hvorfor det skjer. Det er sikkert mye som virker inn, sier Østeng Hov.