Mens han hadde to intervjuer foran fjorårsstarten i langrenn på Beitostølen, var det tjukt av folk rundt ham i Beitohallen under onsdagens pressetreff.
I fjor kom han direkte til Beito fra rekruttlandslaget og slo alle. Da visste bare den innerste langrennskretsen hvem han var. I år kommer han som favoritt og er på alles lepper etter en eventyrlig gjennombruddssesong som blant annet inkluderte VM-bronse i Lahti og tre seirer i verdenscupen. Sprintverdenscupen vant han også.
– Det har vært et artig og ikke minst lærerikt år. Nå er vi her igjen, og året har gått fort. Det blir artig å komme i gang å gå skirenn igjen. Det har jeg savnet, sa 21-åringen.
– Det er stor forskjell på i år og i fjor, men jeg tror at både jeg og pappa og de rundt meg har vært flink til å ha fokus på det jeg skal gjøre, og jeg kommer hit med ganske senkede skuldre. Jeg skal ut å ha det artig og prøve å kose meg på ski.
- Les også: Historien om Johannes Høsflot Klæbo
Ettertraktet
– Hva er forskjellen på Klæbo nå og for ett år siden?
– Jeg håper at jeg har tatt noen steg både på distanse og sprint. Jeg håper at jeg har fortsatt å utvikle meg. Forhåpentlig har jeg gjort en bra jobb i sommer og høst, og jeg føler at jeg stiller godt forberedt. Svarene får man ikke før man får ski på beina og startnummer på brystet. Vi får noen svar i løpet av helga, og da får vi se hvordan stoda er.
Niklas Dyrhaug og Johannes Høsflot Klæbo etter motbakkeløpet Storsylen Opp.
Foto: Petter Moen Nilsen / NRKTorsdag var han ute på ski på stadion på Beitostølen og som vanlig var ikke bestefar Kåre Høsflot (73) langt unna. Han fungerer fortsatt som hans personlige trener.
Fredag går unggutten 15-kilometeren i klassisk stil. Sprinten går først lørdag.
– Du er blitt en ettertraktet mann. Hvordan har du taklet det?
– Jeg har vært heldig å ha folk rundt meg som er flinke til å sørge for at jeg fortsatt er den samme når jeg kommer hjem. Jeg skal fortsette å være meg selv og ha fokus på mine arbeidsoppgaver. Selv om jeg går fort på ski, så skal jeg fortsatt være en bra fyr. Og det er det jeg får innprentet av dem hjemme. Jeg bor fortsatt på gutterommet og har ingen planer om å flytte ut derfra med det første.
Godt og vondt
Noen utfordringer har det vært. Avtaleboken til Klæbo kunne ha vært fylt opp hver dag fra morgen til kveld om han hadde villet.
– Jeg føler at jeg fortsatt er det samme, gamle, gode Johannes. Det har vi vært bevisst på i familien min. Det har stort sett gått fint. Det har vært perioder hvor det er blitt mer enn normalt, men man lærer av sånne ting også. Det har vært et lærerikt år på godt og vondt. Det har blitt litt mye et par ganger, men stort sett har det gått bra.
Han har gått glipp av et par samlinger fordi kroppen har vært for sliten.
– Det er ikke noe morsomt å være skiløper og ligge i senga med sår hals og være sliten. Det er en utfordring, og det har vi måttet passe på. Det har gjort et jeg har måttet kaste inn håndkleet på enkelte samlinger. Det er sånne ting vi lærer på. Det er ting utenom som tar fokus, og man må passe på at totalbelastningen ikke blir for høy.
