Hopp til innhold

Kjendisadvokat mener Mørk-saken er avgjørende for politiet

Advokat John Christian Elden mener politiets arbeid med anmeldelsene i Nora Mørk-saken er en viktig test for politiets håndtering av slike saker i fremtiden.

Nora Mørks advokat, John Christian Elden.

Nora Mørks advokat, John Christian Elden.

Foto: Martin Giæver / NRK

Hittil er femten personer anmeldt for å ha delt private bilder av Nora Mørk.

Det var under en landslagssamling i høst hun oppdaget at private bilder av henne ble spredt på nett. Telefonen til Mørk ble hacket, og en mann i 20-årene har tilstått ugjerningen.

– Vi har fått inn ytterligere noen tips og skjermbilder før jul, så noen anmeldelser til vil bli inngitt, forteller Mørks advokat John Christian Elden til NRK.

Elden sier de er underrettet om at det er utstedt bot i noen av sakene, uten at de har oversikt over hvilke ennå. Andre er under etterforskning.

Ikke anonym på nett

Elden tror politiet vil få nytte av etterforskningen i Nora Mørk-saken også i andre liknende saker.

Jeg tror dette på mange måter er en prøvestein også for politiet på hvordan man skal håndtere slike overgrep, sier kjendisadvokaten.

– Hva er utfordringene i slike saker?

– Der politiet må inn og sjekke IP-adresser kan det ta noe lengre tid. Men jeg tror ikke noen gjerningsmenn kan være anonyme på nettet, så de vil nok bli innhentet, sier Elden.

Kriminalitet i det digitale rom og integritetskrenkelser har fått økt oppmerksomhet og mer ressurser de siste årene.

Jostein Strømnes

Politioverbetjent Jostein Strømnes.

Foto: KRIPOS

Hvert år får slettmeg.no inn opptil 600 saker fra folk som sliter med å få fjernet bilder og video fra nettet, og politioverbetjent Jostein Strømnes sier det satses mer på dette i politiet enn før.

– Kriminalitet begått på og over internett er likevel utvilsomt et felt hele politiet må løfte seg på fremover, sier Strømnes til NRK.

Nytt for Kripos

Strømnes forteller at det er viktig å ha med seg at ulovlig nedlasting og deling av andres bilder for inntil få år siden ikke var prøvd i rettssystemet.

– Den rettslige avklaringen kom først med den såkalte snapchat-saken i Høyesterett i 2016, en Kripos-etterforskning av på den tiden to svært aktive delere.

Etter dette har det kommet en rekke slike saker for domstolene.

– Vi har ikke forholdstall på antall anmeldelser eller henleggelser, så det er vanskelig å uttale seg bastant om dette, men flere tør heldigvis nå å anmelde slike saker til politiet, sier Strømnes.