Kjemper for å unngå spøkelsesgrend ved kampflybasen

176 eneboliger og 34 gårdsbruk er i rød støysone ved kampflybasen på Ørland. Nå kjemper kommunen med nebb og klør for at staten ikke skal rive verneverdige bygninger i det eldgamle kulturlandskapet rundt basen.

Del av vernet tun hos Norset - Ørland

64 bygninger i rød støysone ved kampflybasen på Ørland har fått vernestatus. Kommunen mener det er helt avgjørende at ikke alt av våningshus og gamle bygninger bli revet skal det gamle kulturlandskapet ved kampflybasen ivaretas.

Foto: Tariq Alisubh

– Jagerflyene skal være her i kanskje førti år, mens vi snakker om et kultur- og jordbrukslandskap som har eksistert i over tusen år, og da kan man ikke brakklegge eller sette landskapet i en slik forfatning at det ikke er mulig å tilrettelegge for eksistens i framtida, sier ordfører i Ørland kommune, Tom Myrvold.

Staten ved Forsvarsbygg og Ørland kommune har ulik oppfatning av hva som er riktig framgangsmåte når 176 bolighus og 34 gårdsbruk i rød støysone skal få avgjort sin skjebne.

I utgangspunktet skal alle bolighus rives hvis eierne tar imot tilbud om innløsning og ny bolig utenfor rød støysone, enten bolighuset står på en gård, eller er en vanlig enebolig.

Ekstra vanskelig blir dette når det er snakk om gårdsbruk med eldgamle bygninger eller spesielle tun.

Tom Myrvold - ordfører Ørland kommune

Ordfører i Ørland kommune Tom Myrvold foran ett av gårdstunene Forsvarsbygg allerede har overtatt. Ordføreren mener det er helt feil hvis bygninger i kulturlandskapet rundt basen blir forsømt eller ødelagt for all framtid.

Foto: Tariq Alisubh

Fikk medhold fra departementet

Like før jul startet Forsvarsbygg og gårdbrukere i rød støysone de første store forhandlingene.

Men helt siden i sommer har Kommunal – og moderniseringdepartementet hatt uenigheten mellom Forsvarsbygg og Ørland kommune om vern liggende til behandling.

Kommunen har vedtatt en kommuneplan hvor lokalpolitikerne ønsket vern av flere bygninger i rød støysone. Forsvarsbygg på sin side leverte innsigelse til planbestemmelsene fordi de mente kommunen gikk for langt i definisjonen av hva som var verneverdig og at vernet var for omfattende.

Nå har kommunen fått medhold fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet i at 64 bygninger i rød støysone kommer inn under vernebestemmelsene.

Carl Oscar Pedersen, eiendomssjef Forsvarsbygg kampflybase

Eiendomssjef i Forsvarsbygg kampflybase Carl Oscar Pedersen sier Forsvarsbygg nå trenger litt tid på å behandle verneproblematikken internt, men at kommunen vil bli en viktig samarbeidspartner etter hvert.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden

– Av disse 64 bygningene er det 30 boliger som kan være aktuelle for oss å innløse. Det eksakte antallet blir et resultat av de pågående forhandlingene. Vi skal selvsagt ta ansvar for bygningene og ivareta vernebestemmelsene hvis vi innløser vernede bolighus, sier eiendomssjef i Forsvarsbygg kampflybase, Carl Oscar Pedersen.

Ulike definisjoner

Både kommunepolitikerne på Ørlandet og leder for støygruppa som representerer de fleste gårdbrukerne i rød støysone, Hans Kristian Norset, mener beste formen for vern av et våningshus er hvis gårdbrukeren kan få ta seg av det.

– Gårdbrukere på Ørland ønsker å ta vare på bolighusene på gården, men ha mulighet til på komme seg unna den verste flystøyen ved å ha for eksempel en leilighet utenfor rød støysone, sier han til NRK.

Dette kommer i konflikt med Forsvarsbygg sitt prinsipp om at hvis du tar imot innløsning av et hus så kan du ikke bruke det.

– Poenget er at hvis en huseier mottar penger for å flytte og ordner seg ny bolig utenfor rød støysone, så blir det ikke riktig å samtidig si ja til å beholde boligen som ble innløst. Da forsvinner poenget med å tilrettelegge for at folk kan velge å flytte ut av rød støysone, sier Pedersen.

Hans Kristian Norset

Hans Kristian Norset er leder for gruppa av de fleste gårdbrukerne i rød støysone, og mener det aller beste alternativet er hvis gårdbrukerne selv kan få fortsette å ta vare på bygningene de allerede har passet på i mange år. Hvis de selv ønsker dette.

Foto: Tariq Alisubh

Ordføreren er glad de nå har mulighet for å bevare noen våningshus selv om formen på vernet ikke er avklart.

– Den teknologiske utviklingen går mot at man beveger seg bort fra kampfly med piloter. Da må vi rigge Ørlandssamfunnet for at det også skal ha et liv etter F-35, og ikke ta beslutninger nå som ødelegger for framtidas kulturlandskap og jordbruk på Ørlandet, sier Myrvold.

Til nå er 95 av 176 eneboliger i rød støysone innløst og flere av disse står tomme i påvente av å rives.

Gårdstun eid av Forsvarsbygg

Dette gårdstunet er innløst og eid av Forsvarsbygg. Kommunen mener dette er et skrekkeksempel på hvordan de ikke ønsker det skal bli på gårdene rundt kampflybasen. Etter vedtaket i Kommunal – og moderniseringsdepartementet må Forsvarsbygg legge en plan for hvordan de skal ivareta vernede bygninger de har innløst.

Foto: Tariq Alisubh