Kjemper for å unngå spøkelsesgrend ved kampflybasen

– Jagerflyene skal være her i kanskje førti år, mens vi snakker om et kultur- og jordbrukslandskap som har eksistert i over tusen år, og da kan man ikke brakklegge eller sette landskapet i en slik forfatning at det ikke er mulig å tilrettelegge for eksistens i framtida, sier ordfører i Ørland kommune, Tom Myrvold.

Staten ved Forsvarsbygg og Ørland kommune har ulik oppfatning av hva som er riktig framgangsmåte når 176 bolighus og 34 gårdsbruk i rød støysone skal få avgjort sin skjebne.

I utgangspunktet skal alle bolighus rives hvis eierne tar imot tilbud om innløsning og ny bolig utenfor rød støysone, enten bolighuset står på en gård, eller er en vanlig enebolig.

Ekstra vanskelig blir dette når det er snakk om gårdsbruk med eldgamle bygninger eller spesielle tun.

Fikk medhold fra departementet

Like før jul startet Forsvarsbygg og gårdbrukere i rød støysone de første store forhandlingene.

• Les også: 10 millioner i omløp daglig på kampflybase
• Les også: De første F-35 har landet i Norge

Men helt siden i sommer har Kommunal – og moderniseringdepartementet hatt uenigheten mellom Forsvarsbygg og Ørland kommune om vern liggende til behandling.

Kommunen har vedtatt en kommuneplan hvor lokalpolitikerne ønsket vern av flere bygninger i rød støysone. Forsvarsbygg på sin side leverte innsigelse til planbestemmelsene fordi de mente kommunen gikk for langt i definisjonen av hva som var verneverdig og at vernet var for omfattende.

Nå har kommunen fått medhold fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet i at 64 bygninger i rød støysone kommer inn under vernebestemmelsene.

– Av disse 64 bygningene er det 30 boliger som kan være aktuelle for oss å innløse. Det eksakte antallet blir et resultat av de pågående forhandlingene. Vi skal selvsagt ta ansvar for bygningene og ivareta vernebestemmelsene hvis vi innløser vernede bolighus, sier eiendomssjef i Forsvarsbygg kampflybase, Carl Oscar Pedersen.

Ulike definisjoner

Både kommunepolitikerne på Ørlandet og leder for støygruppa som representerer de fleste gårdbrukerne i rød støysone, Hans Kristian Norset, mener beste formen for vern av et våningshus er hvis gårdbrukeren kan få ta seg av det.

– Gårdbrukere på Ørland ønsker å ta vare på bolighusene på gården, men ha mulighet til på komme seg unna den verste flystøyen ved å ha for eksempel en leilighet utenfor rød støysone, sier han til NRK.

Dette kommer i konflikt med Forsvarsbygg sitt prinsipp om at hvis du tar imot innløsning av et hus så kan du ikke bruke det.

– Poenget er at hvis en huseier mottar penger for å flytte og ordner seg ny bolig utenfor rød støysone, så blir det ikke riktig å samtidig si ja til å beholde boligen som ble innløst. Da forsvinner poenget med å tilrettelegge for at folk kan velge å flytte ut av rød støysone, sier Pedersen.

Ordføreren er glad de nå har mulighet for å bevare noen våningshus selv om formen på vernet ikke er avklart.

– Den teknologiske utviklingen går mot at man beveger seg bort fra kampfly med piloter. Da må vi rigge Ørlandssamfunnet for at det også skal ha et liv etter F-35, og ikke ta beslutninger nå som ødelegger for framtidas kulturlandskap og jordbruk på Ørlandet, sier Myrvold.

Til nå er 95 av 176 eneboliger i rød støysone innløst og flere av disse står tomme i påvente av å rives.