Kirsten Elisabeth Almaas

Kirsten Elisabeth Almaas (48) er prost i Gauldal.

Kirsten Elisabeth Almås
Foto: NRK

Hør intervju med Kirsten Elisabeth Almaas

Hun har tidligere jobba i Nidarosdomen og Vår Frue kirke i Trondheim, og var også studentprest i Trondheim.

Hvem er du?

Yrkesmessig er jeg prost i Gauldal prosti. Jeg er en kvinne på snart 50 år, og stiller som en av kandidatene til å bli biskop i Nidaros.

Hva er det viktigste i livet ditt?

Det aller viktigste er vel å være sammen med dem som står meg nær, og alle de som jeg møter i hverdagen. Hele livet bæres oppe av en tro, som er der hele tida. Den er et viktig fundament.

Hva gjør du når du ikke jobber?

Jeg tar vare på mine nærmeste. Jeg leser, hører mye på musikk, går tur, er sammen med gode venner.

Hva liker du best ved å være prest?

Det er selvfølgelig møtet med alle menneskene. Det er mange som har gode ting å komme med. Når vi som prester møter folk, så møter vi sårbarhet, glede, styrke og mange fortellinger. Jeg liker å møtes til gudstjeneste, og å møte folk i de spesielle livsøyeblikk.

Hva vil gjøre deg til en god biskop i Nidaros?

Det tror jeg er mangfoldet av det jeg har med meg av erfaring og bakgrunn. Så hører jeg til her i området, jeg er født på Byåsen. Jeg har en folkekirkelig bakgrunn, og er veldig glad i folkekirka. Så har jeg lang erfaring fra mange sammenhenger, for eksempel reiser jeg mye rundt i Gauldals 21 menigheter med det mangfoldet de representerer. Til slutt handler det om interessene mine; kunst, kultur og det å inkludere dette i kirka.

Dersom du skulle bli biskop; hva vil være det viktigste å ta fatt i?

Det er vanskelig å være bastant her. Bispedømmet er stort, og det er ulike behov. Det er viktigst å gi folk en selvtillit i det de står i. Så er det viktig å ta fatt i arbeidsmiljø, slik at folk får lyst til å jobbe i kirka. Vi må også finne ut hvordan vi skal formidle budskapet vårt til barn og ungdom.

Hva forbinder du først og fremst med Trøndelag og trøndere?

Det er jo mangfoldig. Noen er utålmodig, men mange trøndere har en god langsomhet i seg. Et godt ord som kan beskrive det som foregår her i Trøndelag, kan være Samvirkelag: Dugnad og fellesskap. Så har trøndere en kjærlighet til folkekirka, den står sterkt her.

Hva vil du gjøre for at flere trøndere kan føle at kirka og gudstjenesten er relevant for dem?

Jeg må iallfall gi folk trygghet og stolthet over sitt eget uttrykk.

Hva er den viktigste enkeltsaken for kirka framover?

Det er en stor utfordring hvordan vi skal organisere kirka. Den må vi ta over lang tid. Kanskje må vi ha individuelle ordninger. Kirka må dessuten spille en rolle i samfunnet forhold til miljøspørsmål, menneskeverd og kulturmangfold.

Hva mener du om forholdet stat-kirke i framtida?

Jeg er for fortsatt statskirke. I prosessen fram dit, var jeg i kontakt med mange menighetsråd og kommunestyrer. Jeg har lytta til bekymringen hos folk om hvor de blir av, dersom statskirka oppløses. Jeg mener statskirka er en god ordning akkurat nå, men dette er ikke statisk.

Hvordan kan kirka i Nidaros bidra i arbeidet med å få til et bedre miljø?

Jeg tror kirka har et annet språk enn politikerne.Vi må finne fram til hjertene hos folk, for å finne ut hvordan vi skal skape et godt miljø og finne mening i det. Vi står ved en korsvei nå.

Hva gjør du sjøl for å skape et bedre miljø?

Jeg er nok sånn som de fleste. Jeg sorterer søpla mi, men kunne sikkert ha gått mer enn jeg gjør og brukt bilen mindre. Jeg handler ikke så veldig mye, jeg gjenbruker og bruker ting lenge. Og så er jeg bevisst på å ikke bruke så mye penger. Akkurat nå tenker jeg sånn i forhold til sommerferie; skal jeg bruke tog eller fly?

Hvor står du i kirkas homofilidebatt?

For meg har homofilispørsmålet alltid hengt sammen med et menneskesyn, som gjør at jeg har respekt for at to mennesker av samme kjønn ønsker å leve sammen. Men jeg er også en del av ei kirke som har strevd med spørsmålet, og jeg er stolt av at vi i dag kan leve med begge syn i kirka.

Vil du akseptere homofile samboende i vigsla stillinger?

Ja