Åge Aleksandersen i hovedrollen: – Rart, men litt stilig også

– Det synes jeg er rart, men det er jo litt stilig også. Jeg tror ikke det blir sånn Ringenes herre-tilstander rundt dette da.

Det sier Åge Aleksandersen om konsertfilmen «Dekksgutten», som har premiere på kinoer rundt om i landet fredag.

– Tanken var å lage dokumentasjon for vår egen del. Plutselig dukket det opp en film, uten at jeg var klar over det.

Målet var å filme et par konserter og turnelivet, med opptak fra Svalbard og Operahuset i Oslo.

Nå havner det hele på sølvlerretet, og i sentrum står Åge sammen med gitaristen Gunnar Pedersen og Trondheimsolistene.

Filmen er regissert av Sverre Brandtzæg, og gir et unikt innblikk i Åges karriere.

Vant med rock

Åge tar oss med til Samfunnshuset i hjertet av hjembyen, der han som 17-åring sto på scenen med kompisene i hans første band, Mads Inc., i 1966.

Scenen er fortsatt den samme, og han minnes gjengen som spilte den gangen.

– Jeg vet at vi spilte Hey Joe av Jimi Hendrix. Også vet jeg at gitaristen vår spilte solo med tennene, sier Åge og råflirer.

– For det gjorde også Jimi Hendrix. Det var så bra. Folk tilta jo fullstendig.

De deltok i Namdalsmesterskapet for popband.

– Det var jo prega av dansebandgreier. Vi spilte rock, og mot alle odds så vant vi. Da fikk vi pokal, mimrer Åge.

– Det var det å stå på scenen med gode venner og spille musikk som satte fyr på oss. Det ga den herlige følelsen av å få til noe.

Lite ante den rocka 17-åringen i 1966 at han skulle bli hovedpersonen i en kinofilm noen tiår senere.

– At det en gang skulle komme en konsertfilm med meg på norske kinoer er helt eventyrlig utenkelig.

– Synes du det er kult?

– Ja, jeg gjør egentlig det, sier Åge som synes det var enkelt å være seg selv på konsertscenen.

Fulgte lidenskapen

Han oppsøker ofte stemningen fra tida han stod sammen med kompiser på scenen som tenåring.

– Både når applausen blir svær, og når den mangler. Det handler om å finne tilbake til den lidenskapen som førte frem til dette yrkesvalget.

Selv om kinofilmen kom litt brått på, har Åge satt pris på å få jobbe med et miljø han ikke kjenner godt fra før.

– Jeg tror at en gammel gubbe som meg må ha noe å strekke seg etter. Alle muligheter som jeg er heldig å få tilgang til, tar jeg imot med stor glede. Jeg føler det bidrar til livet mitt, og helsa mi.

På premiere med gamle venner

Åge siterer ei strofe fra sangen Dekksguten:

«Få av oss kain bli kaptein, men mange kain bli noe stort.»

Sangen har gitt tittel til filmen, og Åge er takknemlig for de unge gutta som kom tilbake til Namsos etter å ha vært til sjøs.

– Uten han sjøgutten som kom med den lille rare platespilleren der jeg hørte Chuck Berry, så er det ikke sikkert at jeg har holdt på med dette. Namsos, dekksgutten, meg og musikken er klart koblet sammen.

Åge fikk sett filmen for første gang selv under førpremieren i Namsos torsdag kveld. Dit hadde han invitert mange gamle og gode venner.

– De er jo litt merkelig og litt stilig at vi kan sitte i lag, og at jeg kan være på konsert med meg selv. Første gangen Åge ser Åge!