Spesialenheten for politisaker henla saken mot politimennene som pågrep Obiora, men påpeker i sin gjennomgang av saken at norsk politi ser ut til å ha manglende kunnskap om faren ved mageleie, som er en teknikk for å påsette håndjern. Under pågripelsen ble det også brukt et omstridt halsgrep som kun skal brukes i nødvergesituasjoner.
– Vi går nøye igjennom og følger opp det Spesialenheten her peker på. Vi kommer til å se nærmere på hva som gjøres i andre land og hva vi lærer bort. Det skal vi gjøre raskt, sier Killengreen til NTB.
Halsgrep ble også brukt da en 18-årig gutt døde under pågripelse i Bærum i 1990 og under pågripelsen av 44 år gamle Thomas Wacko på Mysen i 2003. Wacko fikk hjertestans og døde på sykehus kort tid etter.
Ifølge Spesialenheten for politisaker ble politiet anmeldt 171 ganger for ulovlig maktbruk i fjor. Det finnes ingen oversikt over hvor mange av anmeldelsene som ble inngitt av mennesker med minoritetsbakgrunn.
- Tillitskrise
Henleggelsen av Obiora-saken er påklaget til Riksadvokaten, som mandag startet behandlingen av saken.
– Uansett utfall, vil vi ta tak i det Spesialenheten peker på. Vi er ute etter å forbedre oss, sier Killengreen, som understreker at politiet er pålagt å bruke tvang i risikable situasjoner.
Henleggelsen i Obiora-saken har vakt voldsom oppsikt og flere organisasjoner har beskyldt politiet for maktmisbruk og rasisme.
– I minoritetsmiljøene har politiet lenge vært i en dyp tillitskrise, sier advokat Abid Q. Raja som representerer Obiora-familien. Han viser til at mange er redde for politiet og kvier seg for å melde inn tips.
– Vi er langt ifra i noen tillitskrise, men vi vet enkelte grupper mangler tillit til politiet. Særlig gjelder dette enkelte ungdomsmiljøer og en del av de eldre som har dårlige erfaringer med politiet fra sine respektive hjemland. Dette er noe vi tar på alvor. Blant annet jobber vi aktivt for å rekruttere flere fra minoritetsmiljøene til politiet, sier Killengreen.
– Ikke rasisme
Seniorforsker Ragnhild Sollund ved forskningsinstituttet NOVA har studert politiets forhold til etniske minoriteter. Hun mener «ordenstjenestens logikk» snarere enn rasistiske holdninger avgjør hvem som blir stanset og avkrevd personalia.
– Politiet har et reflektert forhold til etniske minoriteter. Rasisme er ikke utbredt, sier Sollund til NTB. Hennes forskning viser imidlertid at personer med minoritetsbakgrunn ofte opplever å bli stanset av politiet uten saklig grunn.
– En norskpakistaner jeg snakket med sa han ble stoppet en gang hver 14. dag. Felles for informantene var opplevelsen av å bli stoppet på grunn av sin hudfarge. Samtidig opplever politiet en slitasje gjennom stadige rasismebeskyldninger, sier hun.
Sollund mener dette skaper en ond sirkel med gjensidig mistillit, som bare kan løses dersom politiet «oppfører seg ordentlig».
– Politiet må gå ut lavt og forklare hvorfor de stopper noen. Alle vet at politiet har makt. De er ikke tjent med å understreke den ved arroganse. I møtet med publikum bør en politibetjent så langt det er mulig ikke være autoritær, men vise seg som en hjelper mer enn en kontrollør, sier Sollund.