Ketil Sandberg holdt på å grave i åkeren sin, da han plutselig oppdaget et bein stikke ut fra sanden.
– Jeg tenkte først det var ei ku som var nedgravd fra ei svunnen tid, forklarer han.
Da han grov litt mer, fikk han øye på det som ga ham et aldri så lite sjokk: En hodeskalle.
– Jeg så det var et menneske. Jeg så tanngarden og alt, sier Sandberg.
Da han i samme sandhaug fant noe som lignet på et skjold, skjønte han at dette måtte være levninger etter et menneske som levde i virkelig gamle dager.
Døde ung
Øya Jøa i Namsos kommune er et yndet område for arkeologer. Det er nemlig funnet mange gravminner der tidligere.
Men arkeolog Ellen Grav Ellingsen fra NTNU Vitenskapsmuseet er ikke i tvil:
Funnet til Sandberg er svært spesielt. Både det han fant, og måten han fant det på.
– Vi fant igjen nesten hele skjelettet, forklarer hun.
Allerede før analysene av det er tatt, har de en klar teori på hvilket menneske det er som har ligget her begravd.
– Det er et ungt individ. Maks 20 år, kanskje litt yngre. Kjønn er vanskelig å finne ut, men vi kan antakelig finne ut om sykdom eller skader, forklarer Ellingsen.
I tillegg til levningene, fant de også en del gjenstander.
Gjenstander som forteller at mennesket trolig levde på 700-800-tallet. I tidlig vikingtid.
Båt, spyd og øks
Nå er det ikke lenger Sandberg og gravemaskinen som jobber i sanden på Jøa.
Flere arkeologer har tatt turen til den over tusen år gamle graven, med sine små spader og tynne pensler.
– Dette var jo en veldig spesiell måte å finne ei vikinggrav på – og veldig artig. Vi graver for det meste i forbindelse med reguleringsplaner og veiutbygging, forklarer Ellingsen.
I graven til det unge mennesket har de nå funnet en stor spydspiss, ei øks, en skjoldbule, restene etter en 4–5 meter lang båt, og flintbiter de tror ble brukt til å lage ild med.
Flere svar i høst
I høst kommer flere svar på hvem det unge mennesket kan ha vært, og når vedkommende levde.
Gjenstandene skal til røntgen og konservering.
En genekspert skal ta seg av analysene av skjelettet.
– Hodeskallen er godt bevart. Vi kommer til å klare å hente ut en god del informasjon, sier Ellingsen.