Pasjonsfrukten er neppe den du oftest har på fruktfatet hjemme. Men kanskje blir den en ny favoritt etter at du har lest denne artikkelen.
Det har den i alle fall blitt hos Evandro Fei Fang. Han er førsteamanuensis ved Akershus universitetssykehus og Universitetet i Oslo, og leder en internasjonal forskningsgruppe som jobber med aldring og Alzheimers sykdom.
Nylig gjorde de funn som antyder at nettopp denne skrukkete saken med geléaktig fruktkjøtt kan redusere hukommelsestap og bremse utviklingen av sykdommen.
Google-trend og tom butikkhylle
– De siste to årene har jeg spist pasjonsfrukt nesten hver dag. Én om morgenen og én om kvelden. Jeg pleier å ha den over yoghurt, sier Fang.
Dette begynte han med for flere år siden, etter at han og kolleger gjorde de første funnene som kunne tyde på at pasjonsfrukten muligens virker mot Alzheimer.
Nylig har de gjort forskning på menneskeceller i laboratorium og på mus som styrker teorien.
Nyheten publiserte Akershus sykehus på nettsidene sine like før helga. Også forskning.no har omtalt funnene.
Om det er tilfeldig vites ikke, men: Flere enn vanlig har søkt på pasjonsfrukt på Google den siste tiden, med et solid byks oppover på trend-listene lørdag.
Hvor ofte får du i deg pasjonsfrukt?
– Det visste jeg ikke! sier førsteamanuensis Fang til NRK.
I helga gjorde han seg derimot en observasjon som fikk ham til å undre seg – og trekke på smilebåndet.
– Jeg kjøper vanligvis pasjonsfrukt på Grønland (i Oslo journ.anm.). Da jeg var der på lørdag ettermiddag, var det tomt! De har som regel mange. Kanskje var det tilfeldig – kanskje var det fordi vi publiserte nyhetene våre fredag, sier Fang.
Hva er greia med pasjonsfrukt?
Alzheimers sykdom har vært kjent i over 100 år og er forsket mye på. Likevel finnes ingen kur ennå.
Fang synes en av de mest interessante teoriene om Alzheimer, er at cellene i kroppen blir «trøtte» med alderen.
Ved Fang-laben i Oslo har de tidligere funnet ut at en del av cellene våre, mitokondrium, er viktig for å forklare dette. «Trøtte» celler gjør at mitokondriene svekkes. Når det skjer, får vi gjerne en ond sirkel med økende svikt i både energiproduksjon og cellereparasjon.
I nesten fem år har Fang og kollegene lett i naturen for å finne molekyler som bremser denne dårlige utviklingen. De har spesielt fattet interesse for eksotisk frukt.
Tidligere studier har nemlig antydet at folkeslag som spiser mye av det, har lavere forekomst av demens.
– I Thailand er det vanlig å spise pasjonsfrukt. Dette var en av grunnene til at vi sentrerte forskningen rundt akkurat denne, sier Fang.
Og den helt ferske studien tyder på at ekstrakt fra nettopp pasjonsfrukten kan forbedre noen av symptomene på Alzheimer.
Fortsetter forskningen – og å spise pasjonsfrukt
Fang og kollegene har ennå er stort arbeid foran seg. Hva eksakt er det i pasjonsfrukten som kan bremse utviklingen av Alzheimers sykdom? Og hvor mye må vi i så fall få i oss for at det skal ha noe for seg?
Ved å avdekke pasjonsfruktens hemmelighet, er vi kanskje på sporet av en pille som kan gi tusenvis av mennesker en bedre alderdom.
– Jeg er veldig optimistisk, sier Fang.
Mens arbeidet fortsetter for fullt, skal han spise pasjonsfrukt.
– Jeg skal ikke vente på de kliniske resultatene. Vi vet allerede mye om fordelene av pasjonsfrukten. Den er sunn. Og den smaker godt, sier Fang.
Så, hva med å lage noe digg med pasjonsfrukt i dag? 🍹🍨 Her er noen forslag fra NRKs oppskrifter: