Under andre verdenskrig ble omlag 4.200 jugoslaviske krigsfanger sendt til Norge som tvangsarbeidere. Ved krigens slutt var bare 1.600 i live.
Jugoslavene ble behandlet mer brutalt enn de sovjetiske fangene, samtidig gjorde mange nordmenn gjorde det de kunne for å hjelpe dem.
Den kroatisk produserte utstillingen «Takk til det norske folk» forteller krigsfangenes historie, og om nordmenn som risikerte sine liv ved å gi dem mat og medisiner og ved å hjelpe dem å flykte.
- Les også: Vet endelig hvem krigsfangene var
70 år siden de første fangene kom
Det er i år 70 år siden de første jugoslaviske fangene ble plassert i fangeleire rundt om i Norge, blant annet ved SS-leiren Falstad i Levanger, Nord-Trøndelag.
De var menn med ulik etnisk og religiøs bakgrunn. Mange av dem var tatt med makt fra sine hjem under rensningsaksjoner i serbisk-ortodokse områder innenfor den Kroatiske Uavhengige Stat.
Flertallet arbeidet med å bygge Nordlandsbanen. Mange ble drept, og de fleste fikk lite og dårlig mat.
Den norske lokalbefolkningens medmenneskelighet var av stor betydning for slavearbeiderne fra Balkan, noe opprettelsen av vennskapssambandet Norge – Vest-Balkan i 1945 vitner om.
Dokumenterer brutaliteten
Inngangen til Beisfjord fangeleir utenfor Narvik.
Foto: NarviksenteretUtstillingen kan ses fra 12. august til medio desember på Falstadsenteret i Levanger. Den er produsert av Jasenovac Memorial i Kroatia, som jobber med tematikken omkring jugoslaviske krigsfanger, både i hjemlandet og i Norge.
Utstillingen består i hovedsak av fotografier, blant annet fra ulike institusjoner og museer i Norge.
– Her dokumenteres den brutaliteten fangene møtte først i sitt eget hjemland, så på reisen hit og i leirene i Norge, sier forsker ved Falstadsenteret, Marianne Soleim.
- Les også: – Ligger fortsatt falne her
I utstillingen er det lagt stor vekt på hvor god hjelp fangene fikk fra nordmenn.
– Vi får også historien til to kvinner i Saltdal og Karasjok som var sentrale i å hjelpe fangene med flukt, mat og klær, sier Soleim.
Trøndelag sentralt i historien
SS-leiren Falstad i Nord-Trøndelag hadde både russiske og jugoslaviske krigsfanger.
Historien om den såkalte partisanhytta på Ørland i Sør-Trøndelag, hvor fanger gjemte seg før de kom seg over til Sverige, er også en del av utstillingen.
– Selv om de fleste leirene lå i Nord-Norge, var Trøndelag et sentralt sted i denne sammenhengen, sier Soleim.
Av omlag 30 leire lå fire av leirene i Sør-Norge, mens de restrerende lå i Midt- og Nord-Norge.
- Se video: Avduket monument over falne jugoslaver
Utstillingen er et samarbeid mellom Jasenovac Memorial og Holocaustnettverket Task Force, støttet av Fritt Ord, Den norske ambassaden i Kroatia og Falstadsenteret.
Utstillingen skal senere vises ulike steder i det tidligere Jugoslavia.
