«Takk til det norske folk»

Med utstillingen «Takk til det norske folk» fortelles historien om krigsfangene fra Jugoslavia, og om den norske lokalbefolkningens hjelp og vennskap.

Jugoslaviske fanger Osen fangeleir

Bilde fra Osen fangeleiri Vefsn, hvor de jugoslaviske krigsfangene fikk ordre om å arbeide i bar overkropp.

Foto: Croatian History Museum

Under andre verdenskrig ble omlag 4.200 jugoslaviske krigsfanger sendt til Norge som tvangsarbeidere. Ved krigens slutt var bare 1.600 i live.

Jugoslavene ble behandlet mer brutalt enn de sovjetiske fangene, samtidig gjorde mange nordmenn gjorde det de kunne for å hjelpe dem.

Den kroatisk produserte utstillingen «Takk til det norske folk» forteller krigsfangenes historie, og om nordmenn som risikerte sine liv ved å gi dem mat og medisiner og ved å hjelpe dem å flykte.

70 år siden de første fangene kom

Det er i år 70 år siden de første jugoslaviske fangene ble plassert i fangeleire rundt om i Norge, blant annet ved SS-leiren Falstad i Levanger, Nord-Trøndelag.

De var menn med ulik etnisk og religiøs bakgrunn. Mange av dem var tatt med makt fra sine hjem under rensningsaksjoner i serbisk-ortodokse områder innenfor den Kroatiske Uavhengige Stat.

Flertallet arbeidet med å bygge Nordlandsbanen. Mange ble drept, og de fleste fikk lite og dårlig mat.

Den norske lokalbefolkningens medmenneskelighet var av stor betydning for slavearbeiderne fra Balkan, noe opprettelsen av vennskapssambandet Norge – Vest-Balkan i 1945 vitner om.

Dokumenterer brutaliteten

Beisfjord fangeleir

Inngangen til Beisfjord fangeleir utenfor Narvik.

Foto: Narviksenteret

Utstillingen kan ses fra 12. august til medio desember på Falstadsenteret i Levanger. Den er produsert av Jasenovac Memorial i Kroatia, som jobber med tematikken omkring jugoslaviske krigsfanger, både i hjemlandet og i Norge.

Utstillingen består i hovedsak av fotografier, blant annet fra ulike institusjoner og museer i Norge.

– Her dokumenteres den brutaliteten fangene møtte først i sitt eget hjemland, så på reisen hit og i leirene i Norge, sier forsker ved Falstadsenteret, Marianne Soleim.

I utstillingen er det lagt stor vekt på hvor god hjelp fangene fikk fra nordmenn.

– Vi får også historien til to kvinner i Saltdal og Karasjok som var sentrale i å hjelpe fangene med flukt, mat og klær, sier Soleim.

Trøndelag sentralt i historien

Sovjetiske krigsfanger Falstadsenteret

SS-leiren Falstad i Nord-Trøndelag hadde både russiske og jugoslaviske krigsfanger.

Historien om den såkalte partisanhytta på Ørland i Sør-Trøndelag, hvor fanger gjemte seg før de kom seg over til Sverige, er også en del av utstillingen.

– Selv om de fleste leirene lå i Nord-Norge, var Trøndelag et sentralt sted i denne sammenhengen, sier Soleim.

Av omlag 30 leire lå fire av leirene i Sør-Norge, mens de restrerende lå i Midt- og Nord-Norge.

Utstillingen er et samarbeid mellom Jasenovac Memorial og Holocaustnettverket Task Force, støttet av Fritt Ord, Den norske ambassaden i Kroatia og Falstadsenteret.

Utstillingen skal senere vises ulike steder i det tidligere Jugoslavia.