Dermed blir gården brukt som tilleggsjord i stede for å bli drevet som eget bruk.
Den sentrale avgjørelsen opphever et tidligere vedtak i Fylkeslandbruksstyret i Nord-Trøndelag om å gi en kvinne en gård i Skjelstadmark på odel.
Brukes som tilleggsjord
Gården Ulstad Vestre ble i 2006 solgt til en nabogårdbruker. Gården inneholder 127 dekar dyrka mark og 1600 dekar produktiv skog. Kort tid etter salget satte Anne Karin Husbyn fram et krav om å få gården på odel. Det var hennes mor som solgte gården uten hennes viten. Hun fikk støtte både av kommunen og Fylkeslandbruksstyret. Men nå sier Statens landbruksforvaltning nei.
- Dette er en stor tragedie for familien. I dette tilfellet har vi registrert at det en nabo som er prioritert foran tre barnebarn, sier Husbyn.
Ordføreren i Stjørdal har engasjert seg i saken og mener vedtaket må ankes til departementet.
- I praksis vil dette bety en kraftig reduksjon i antallet gårdsbruk i området. Jeg er veldig uenig i denne konklusjonen, sier ordfører Johan Arnt Elverum.
- Lite tilknytning
Statens landbruksforvaltning mener de som ønsker å løse inn gården på odel ikke hadde sterk nok tilknytning til eiendommen.
- Vi veide denne tilknytning til eiendommen opp mot hvor god denne løsningen med salg av eiendommen var, sier seksjonssjef i Statens landbruksforvaltning, Geir Grønningseter.
Nabobonden som kjøpte gården er svært godt fornøyd. Han hadde tidligere leid jorda på gården.
- Dette har vært en viktig prinsipiell seier for meg. Norsk landbruk er vært tuftet på at den som bruker jorda også skal eie den, sier Erling Gresseth.
