Lanseringa av boka skjedde på Rockheim i Trondheim i kveld.
– Jeg kjenner så mange her. Og jeg fikk tilbud om at tekster ble tonesatt. Og når det ble stilt opp med et helt musikklag, kunne jeg ikke si nei, sier Joralf Gjerstad.
JS Orchestra - Joralf og Signes orkester - står for musikken i kveld, og Kine Kvalstad framfører tekstene hun selv har tonesatt.
Hyllest til dem omkring
– Hva slag bok er "Det siste brevet"?
– Jeg legger stor vekt på få fram mine tanker om dem jeg har hatt omkring meg i alle år, og den gode behandlinga jeg har fått. Du kan si det er en hyllest til dem,sier Gjerstad - og han trekker ikke minst fram kona Signe.
– Heldigvis har jeg evna til å forstå hvor flink og god Signe har vært for meg. Hun har tatt vare på meg og på barna på en slik måte at kjærligheten lyser ennå, sier Gjerstad, og drar fram innsatsen hun har gjort når han gjennom åra har fått hyppige besøk.
– Hun har tatt imot og stilt opp for dem som har kommet til meg - baka og ordna og koka kaffe.
Norgesmester kaffikoking
– Ja, hun er vel betegnet som norgesmester i kaffekoking..?
– Ja, jeg tror vel helst det er europamester hun er, svarer Gjerstad med et smil.
Tekstene i boka har blitt til gjennom mange år, forteller han, og personene han omtaler spenner over et stort tidsrom, også fra Gjerstads unge år. Blant annet skriver han om ei kvinne som bodde på en gård i Snåsafjella, hun var veldig fattig og gikk under navnet Storsoffi.
Fjelltur med Storsoffi
– Vi gikk en gang på fjellet i lag, en enestående fin tur, og vi ble der ute i naturen om natta, med bar og mose som seng . Jeg var 22, hun var 72, men vi har for lita tid til å fortelle hele denne historia nå, sier Gjerstad.
Det var hun som først gjorde han oppmerksom på de spesielle evnene han har hatt gjennom hele livet. Og Storsoffi hadde tydeligvis spesielle evner selv.
- Hun spådde meg
– Hun fortalte meg alt jeg skulle gjøre seinere i livet, og det var jo helt utrolig å høre det her i fjellet; at jeg skulle ble kirkens tjener, at jeg skulle komme i kommunestyret, ja alt, sier mannen som bare går under navnet Snåsamannen - eller Snåsakallen som det er blitt sagt lokalt i mange år.
– Storsoffi satt opp hele natta. Jeg ble så forkjøla. Da gikk hun en tur og fant tak en plante som jeg fikk spise. Da ble jeg bra igjen med en gang, forteller Gjerstad om den litt mystiske turen i Snåsafjella.
– Jeg kjenner til den planten ennå. Men jeg jeg har ikke sagt det - og vil ikke gjøre det heller!
