Joggebuksa symboliserer noe helt annet enn det du sannsynligvis tror

Hvis folk himler med øynene fordi du går med joggebukse på gata, kan du slå i bordet med at den symboliserer kvinnefrigjøring og kulturhistorie.

– På midten av 1800-tallet begynte man å tenke litt mer fornuftig på klær til kvinner. De ble jo helt ødelagt og deformerte av disse korsettene de brukte, sier draktforsker Karin Sinding ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum til NRK.

Den amerikanske kvinnen Amelia Bloomer ble en pioner på området.

– Hun ville reformere kvinnedrakten, og laget en kjole som bare gikk ned til knærne, med harembukser under der igjen.

Bloomer sluttet med disse plaggene fordi hun ble latterliggjort, men en buksebevegelse var skapt.

Ville bli som ballettdanserne

Tidlig på 1900-tallet kommer den russiske balletten til Vest-Europa for første gang. Det ga kvinner stor inspirasjon.

– Det var flotte kostymer i forestillingene. Det var gull, glitter, haremsbukser og tunikaer i alle slags former og farger. Det ble rett og slett mote, forteller Sinding.

Under første verdenskrig måtte kvinnene jobbe på kontor og i fabrikker mens mannfolk lå i skyttergravene i Europa. Kvinnene trengte bevegelige haremsbukser til arbeidsklær. Designere som Coco Chanel sørget for at buksa ble hverdagsantrekk for mange.

Joggedressens inntog

Etter andre verdenskrig var amerikanerne seierherrer både på slagmarka og på motefronten.

– Det blir en «amerikanisering» av moten etter andre verdenskrig. Jeg tenker på amerikanske soldater, t-skjortene som sprer seg, og joggedressen som begrep kommer snikende inn i Europa, forteller Sinding.

På 70-tallet skal vi bli sunnere og sprekere, og den grå joggedressen med stramme ankler og snøring i livet blir spredd over hele verden.

– Vi ble veldig opptatt av fitness og aerobic, og det gjaldt å ha riktige klær. Joggedresser kom i mange forskjellige stoff og farger.

Joggebuksa blir kul

På 90-tallet er ikke lenger joggebuksa bare et fritidsplagg, men en helt egen stil.

– Hiphop-bevegelsen kommer, og vi ser at skaterne, raperne og hele den urbane kulturen tar den i bruk. Den blir et kultplagg, forklarer Sinding.

I dagens samfunn brukes joggebuksa stort sett til å trene i, eller som komfort-plagg i sofaen.

«Slaskete»

– Jeg bruker ikke joggeebukse i særlig grad. Det er vel komfortabelt, men ser ikke spesielt bra ut, sier Robin Marius Søraker, som NRK møter på gata i Trondheim.

– Det er litt «slaskete». Jeg kunne aldri gått med det ute blant folk, forteller to unge jenter.

Heller ikke den eldre garde har mye til overs for plagget.

– På for eksempel en restaurant bør man ikke ha det på seg, istemmer en eldre dame.