Jakter på lofotbrød

Går det an å bake brød som er holdbare i to-tre måneder? Svaret får du i Norge Rundt i kveld.

Lofotbrød
Foto: Liv Govasli / NRK

Går det an å bake lofotbrød som holder seg i ukesvis på fiske? Det bestemte Nærøy historielag seg for å finne ut i vinter.

De hadde hørt historiene om brødet som fiskerne ble utstyrt med da de dro på vinterfiske i Lofoten. Dermed bestemte historielaget seg for å prøve å bake en del ulike brød og sende dem til lagring i Lofoten.

Rundbaka kak

Oldemoren til Per Vidar Bredesen

Oldemoren til Per Vidar Bredesen bakte lofotbrød.

Foto: Ytri Halfa

Ideen hadde historielaget fra sin egen årbok "Ytri Halfa" der Per Vidar Bredesen hadde bidratt med en artikkel om "oldemors rundbaka-kak", historien om det holdbare lofotbrødet som skulle være så godt at ungene hjemme var spente på om det var noe mer igjen av brødet når mannfolka kom hjem fra Lofotfisket.

Etter å ha etterlyst oppskrifter og snakket med eldre folk om de kunne ha noen opplysninger om ingredienser, bake- og stekemetoder samlet noen avmedlemmene i Nærøy historielag seg for å bake.

Lofotbrød

(Saken fortsetter under bildet.)

Foto: Liv Govasli / NRK

Noen spesiell oppskrift hadde de ikke, men de gikk i gang med utgangspunkt i de opplysningene de hadde fått. Historielaget hadde også lyst til å steke brødene på gammelmåten derfor hadde de fått komme til Cecilie og Petter Stevik på gården Hogstaden i Nærøy. Paret, som også deltok aktivt i bakinga, har en gammel kystlån på gården som har en 150 år gammel steinovn som de har fått restaurert og tatt i bruk. Også en vedfyrt svartkomfyr ble tatt i bruk for å steke brød.


Surdeig og rug

Siden oppskrifta på lofotbrødene har gått tapt handlet prosjektet om å prøve ut ulike oppskrifter. Kanskje ble det brukt surdeig i stedet for gjær og mye tyder på at de bakte mye med rug i gamle dager.

Salt og mørk sirup, ulike krydder og en ulike meltyper. På bakedagen på Hongstaden ble det bakt mange ulike brød.

Brød fra hele landet

Ivar Stein i Nærøy Historielag forteller at det har vært stor interesser rundt bakinga. Særlig har folk langs kysten engasjert seg i dette spesielle prosjektet og har selv bakt brød som de vil skal være med til Lofoten. Folk fra Grimstad i sør til Brønnøysund i nord har bidratt med brød.

Lofotfiske

Fiskerne var ute i ukesvis. I følge historien hadde de brød som holdt seg godt hele tiden. ( Saken fortsetter under bildet.)

Foto: Liv Govasli / NRK

Det blir den gamle seilskuta Mathilde som tar med brødene til lagring i Henningsvær i Lofoten. Når Mathilde ankommer Rørvik fyller historielaget tre tønner med brød som skal ut på seilas. Rundt 30 brød er med på turen og Ivar Stein i historielaget er spent på hvordan de hele vil gå. Men han er trygg på at de har hatt dyktige bakere i sving og velger å være optimist.

En av de som kommer ombord i Mathilde med brød er Willy Bjørnli, han og hans medhjelpere har bakt brød i Aneovnen i Harangsfjorden i Bindal. Denne ovnen er trolig er landets eneste utendørs bakerovn som er i bruk. Bjørnli ville være med på dette fordi han syntes det var et fantastisk artig tiltak, han har også hørt at lofotfarerne hadde så holdbart brød med seg og er overbevist om at det går an.

Smaking av "gammelkak"


Tønnene med brød ble oppbevart tørt og luftig under oppholdet i Lofoten. Akkurat slik som fiskerne gjorde da de bodde i sine enkle rorbuer under fisket. Etter et to måneder langt opphold der kommer brødtønnene heim igjen med hurtigruta. Både bakerne, familien Stevik og andre er nå svært spente på hvordan dette har gått.

Det er spenning og forventning når Petter Stevik og Ivar Stein åpner tønnene med brød og folk benker seg rundt for å prøvesmake. Brødene blir nøye vurdert, lukt, smak, stekeskorpe og ikke minst er det mugg på noen av brødene.

Men smakspanelet blir positivt overrasket, litt tørt og hardt, ja, men absolutt spiselig.

-Det er lenge siden jeg har spist så mye god gammelkak, sier Petter Stevik.

Lofotbrød
Foto: Liv Govasli / NRK