Direktoratet setter imidlertid som krav om at det må gjennomføres en kartlegging av stedet hvor avfallet skal dumpes. Det inkluderer også måling av oksygenforhold i området.
Avfallet består i hovedsak av knuste blåskjell, tang og ulike skapninger som sjøstjerner og sjøpølser. Disse blir med opp når blåskjellene høstes. Direktoratet sier ja til at 150 tonn kan sendes i sjøen hvert år.
Jevnlig kontroll kreves
Miljødirektoratet skriver i vedtaket at sjøbunnen skal overvåkes jevnlig når utslippet først er i gang. Det settes krav til Snadder og Snaskum AS om bruk av kvalifisert dykker og video-overvåkning. Det må gjøres etter første og andre år fra utslippspunktet er tatt i bruk. Senere skal området foto-overvåkes med jevne mellomrom, minimum annehvert år, heter det i Miljødirektoratets vedtak.
– Fornuftig vedtak
- Vi skal kikke på regnestykket. Kanskje lønner det seg å fortsette som før, med avfall på land, sier daglig leder i Snadder og Snaskum AS, Magne Hoem.
Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRKDaglig leder i Snadder og Snaskum AS, Magne Hoem, synes direktoratets vedtak er fornuftig.
– Det gunstigste med å sende avfallet tilbake til sjøen, er jo at vi slipper luktproblemet. En landbasert deponering slik vi har i dag, er i og for seg grei - men under vann lukter det ikke, påpeker Hoem.
Han understreker likevel at bedriften nå skal kikke på regnestykket for sjødeponeringa. Hoem er ikke fremmed for at det totalt sett kan koste mindre å fortsette som før, det vil si å ha avfallet liggende på land. Noen økologiske gårder i nærheten gjør seg bruk av deponiet på sine bruk. Om de velger å gå for tømming i sjøen, tror Hoem det kan lokke mer fisk til området.
– Lemfeldig vedtak
Fosen Naturvernforening har vært engasjert i denne saken, og klaget på vedtaket fra Fylkesmannen for to år siden. Leder Magnar Østerås sier han synes Miljødirektoratets avgjørelse føyer seg inn i rekken av flere lemfeldige avgjørelser når det gjelder å dumpe avfall rett i sjøen.
- Jeg synes det burde finnes bedre måter å deponere slikt avfall på. Det sier Magnar Østerås i Fosen Naturvernforening. Foreningen klaget på Fylkesmannens vedtak i 2014.
– Det burde finnes en bedre måte å deponere avfall på i 2016, og jeg må si jeg stusser over direktoratets vedtak.
– Kunne bedret bondens jord
Magne Østerås mener en tidligere lansert idé om å la blåskjellavfallet bli til gjødsel og jord, ville vært en klokere form for deponering. Men da i en større skala enn i dag.
– Nå er det ikke naturvernernes hovedjobb å finne løsningene, men jeg synes det hadde vært bedre om blåskjellavfallet i stedet gikk til landbruksformål, på den måten at det bidro til å bedre bøndenes jord. Men da burde gårdbrukerne fått nødvendig tilskudd og kompensasjon for den jobben.
