Isbrann fører til store avlingsskader i Oppdal

Enga skulle egentlig vært grønn og spirende. Slik er det ikke for bonde Erik Gissinger som har blitt rammet av isbrann.

– Det var en vanskelig vinter. Det var lite snø til å begynne med, men mye is, sier han.

Isbrann er når isen blir liggende lenge over bar jord, og kveler den.

– Jeg anslår et avlingstap på førsteslåtten på 80 prosent. Det er alvorlig for en som er bonde på heltid, sier Gissinger.

Det var avisa Opp som først omtalte saken.

Kan bli mangel på fôr til vinteren

– Våren har kommet sent, så folk har ikke oppdaget skadene før nå. Vi får meldinger hver dag, sier Torhild Svisdal Mjøen som er seniorrådgiver i Norsk Landbruksrådgivning.

Hun forteller at bøndene kan komme til å slite med å få tak i nok fôr til vinteren. Det scenarioet har Gissinger allerede begynt å forberede seg på.

– Jeg kjøper inn en del fôr fra gode naboer. I tillegg må jeg slakte dyr tidligere enn jeg hadde tenkt. Sauene må også leveres tidligere, sier Gissinger.

Isbrann fører til mye ekstraarbeid for bonden.

– Våren er til vanlig en veldig travel årstid, så dette er en stor belastning i tillegg til alt det andre. Vi har ikke noe annet valg enn å pløye og så på nytt, sier Gissinger.

• Bøndene krever 1,45 milliarder.

Økonomisk tap

Bønder som opplever isbrann må i tillegg til ekstra arbeid belage seg på økonomisk tap.

– Det finnes en erstatningsordning som går på avlingssvikt på grunn av klimabetinget skade. Denne er det mulig å søke på. Vi i kommunen kan hjelpe til med søknaden, sier Guro Aalbu som er fagansvarlig for landbruk i Oppdal kommune.

Men det bøndene får i erstatning tilsvarer ikke det den enkelte taper.

– Det er 30 prosent i egenandel, skade ut over dette blir erstattet. Men dersom det er mindre enn 30 prosent av engarealet som er ødelagt, så er det ingen vits i å søke, sier Aalbu.

– Erstatningen dekker de kostnadene du har med arbeidet, men det dekker ikke innkjøp av ekstra fôr og slike ting, legger hun til.

Gissinger skal søke om erstatning, men vet at erstatningen ikke kommer til å tilsvare det økonomiske tapet.

– Jeg er glad for at jeg ikke har et fjøs til 6–7 millioner kroner som jeg må betale på, for å si det sånn. Vi berger nok, men det er klart at dette ikke er gunstig når man er en småbarnsfamilie, sier han.

• Uten dyr står verdensarvområdet i fare for å gro igjen.