Jaktturen kunne endt med døden for Isak Dreyer

– Jeg våknet opp nesten død for tre dager siden, forteller Isak Dreyer til kompisen Jens Kvernmo i podkasten «Skitprat med Jens og Isak».

Isak og en kompis skulle på rypejakt ved Saltfjellet i Nordland og turen startet akkurat like bra som den pleier. De stoppet bilen, fyrte opp bål og satt og pratet utover kvelden. Men så ble det kaldt.

– Da fyrte vi opp en brenner og satte den inni bilen. Men så ble det litt kjølig på nytt, så vi skalka lukene og tok oss noen pils og en skvett med akevitt som vi hadde igjen, forteller Isak.

Kompisene sover ofte bak i bilen på slike turer og etter en stund bestemte de seg for å ta kvelden. To mannfolk, to hunder og en spritbrenner deler på luften.

Føler seg dårlig

Isak våkner i nitiden neste morgen og kjenner at han er kvalm og har skikkelig hodepine. Han har egentlig bare lyst til å legge seg og sove igjen.

– Jeg prikka litt i kompisen min, men han våkna ikke. Jeg kjente at jeg måtte ha noe vann og fant ikke det i bilen, så jeg åpna døra for å gå ut i bekken.

Så fort Isak åpner bakdøra, hopper hunden hans Buster ut, og går rett i bakken og svimer av.

– Du blir jo litt dum akkurat i den tida der, så jeg tenkte bare; ja, det var jo pussig at han skulle svime av.

Isak kommer seg ut av bilen og kjenner for alvor hvor dårlig han er. Han må støtte seg til bilen og han roper på kompisen, som endelig våkner. Selv om Isak er så dårlig at han må krabbe for å komme seg ned til bekken, vil han ikke si noe til kompisen. Han tror det er en ørebetennelse som gjør at han føler seg elendig.

– Jeg prøvde å reise meg opp til bilen igjen, og så ble jeg borte. Jeg svimte rett av.

Kompisen kommer seg ut av bilen og ser Isak og hundene ligge besvimt på bakken, før han svimer av selv og. Han kommer etter hvert til bevissthet og får ristet liv i Isak.

– Jeg tok meg på halsen og det kjentes ut som et kylling-hjerte jeg hadde fått utlevert. Det sto på full hamring, forteller Isak.

Dro likevel på rypejakt

Det begynner å gå opp for dem at de er kullosforgiftet. De vurderer om de bør søke hjelp, men bestemmer seg for at det ikke er nødvendig. I stedet prøver de seg på rypejakt som avtalt. Det blir en kamp oppover lia.

– Vi begynte å gå, men det gikk nesten ikke an å flytte seg. Kompisen min snudde nesten med en gang og gikk ned til bilen, men jeg prøvde å krige meg oppover, forteller Isak.

Det blir ettermiddag og kompisen sitter fortsatt i bilen og venter på Isak. Selv om han sitter helt stille, har han over 140 i puls. Han ringer kjæresten sin, og hun blir veldig engstelig. Nå skjønner kompisene at de må komme seg ned fra fjellet.

Isak drar hjem til familien sin. Moren er lege og oppdager at Isak har en hvilepuls som er dobbelt så høy som han pleier.

– Jeg ble bekymret, fordi jeg vet hvor farlig kullosforgiftning er. Isak har vanligvis veldig lav hvilepuls, på 40–50 men da han kom inn på sykehuset var den oppe i 90, forteller mamma Ingunn Nessestrand.

Kunne gått veldig galt

– Legene på sykehuset sa at vi var mellom ti minutter og én time unna, så hadde det gått skikkelig galt, forteller Isak.

Kullos, eller karbonmonoksid (CO), er en fargeløs og luktfri gass, og mange forgiftninger skjer når folk sover. Gassen binder seg til hemoglobinet i de røde blodcellene og gjør at organene i kroppen får for lite oksygen.

– Mange vet at kullos dannes ved brann, men det skjer også i andre situasjoner med ufullstendig brenning. I små rom med dårlig ventilering kan det raskt dannes farlige mengder karbonmonoksid, sier Jartrud Wigen Skjerdal, seniorrådgiver i Giftinformasjonen.

Det kan for eksempel være ved bruk av griller, diesel- og bensinmotorer og propandrevne apparater.

Hun oppfordrer folk til å passe på at de bruker utstyr og apparater riktig. Hvis de er ment for å brukes innendørs, må man sørge for god ventilasjon i rommet og skru av apparatet før man skal sove.

– Det kan også være lurt å bruke kullosalarm i hytter og båter hvor det brukes gass eller aggregater til oppvarming og matlaging, sier Skjerdal.

Skulle søkt hjelp med en gang

Isak og kompisen blir liggende på sykehuset i et døgn for behandling og observasjon. I ettertid har Isak skjønt at det ikke var så lurt å dra på rypejakt med kullosforgiftning i blodet.

– Det vi skulle gjort var å legge oss ned rett utenfor bilen og bli hentet av helikopter og fått rent oksygen med en gang.

Han får støtte av Giftinformasjonen, som ofte får telefoner fra folk som har blitt kullosforgiftet.

– Det viktigste er å ringe 113 og unngå å puste inn mer av gassen. Man må fjerne seg fra kilden og sørge for god lufting med en gang, sier Jartrud Wigen Skjerdal.

Hun påpeker at det er viktig å få tidlig oksygenbehandling og oppfølging på sykehus ved alvorlige tilfeller.

Selv om det tilsynelatende gikk bra denne gangen, er ikke Isak helt friskmeldt ennå.

– Legene sier at man kan få ettervirkninger i 20 dager etterpå, både personlighetsendringer, lungekollaps og hjerteinfarkt, sier han.

Jartrud Wigen Skjerdal i Giftinformasjonen bekrefter at kullosforgiftning kan få alvorlige følger i etterkant.

– Dette gjelder i hovedsak pasienter som har vært tydelig kullosforgiftet med alvorlige symptomer, avslutter Skjerdal.

Isak føler seg i grei form nå, men han kjenner at pulsen er høyere enn normalt og han blir fortere sliten enn vanlig. Han vil fortelle historien for å advare andre om hvor fort det kan skje.

– Jeg føler meg litt dum, men det er så fort gjort. Det var faktisk akevitten som berga oss, fordi jeg ble så tørst at jeg måtte ut og drikke vann, sier Isak med et glimt i øyet.