Insekter fra hageplanter kan true norsk natur

I løpet av fem år er det undersøkt en million insekter ved NINAs (Norsk institutt for naturforskning) laboratorium.

– Ut fra dette materialet har vi funnet 350 arter som har kommet til Norge gjennom planteimport. Av disse er 80 fremmede arter, altså arter som ikke skal være her. Det sier Kristine Bakke Westergaard, som er forsker ved avdeling for terrestrisk økologi NINA.

– Antallet nye arter vi finner har økt for hvert år i løpet av disse fem åra. Det er kanskje de færreste av disse insektene som klarer å overleve her i landet, men vi vet at noen av dem klarer det.

Men er det så farlig?

I løpet av de siste 20 åra har importen av planter og frø firedoblet seg. og av 150 arter karplanter som vi har funnet, er rundt 60 fremmede for Norge.

– Det er verdt å merke seg at vi kun sjekker mindre enn 1 % av det som importeres, sier Westergaard.

– Det som er risiko for norsk natur er når nye arter har evne til å spre seg med stor hastighet og påvirke de artene som hører til her i landet.

Det sier Lisbeth Gederaas, seniorrådgiver og prosjektleder for arbeidet med fremmede arter i Artsdatabanken.

Nye handlevaner

Gederaas forteller at nye handlevaner har bidratt til at det kommer stadig flere fremmede arter til Norge.

– Før var det mest vanlig å gå i en blomsterbutikk eller på et gartneri når vi skulle ha en ny plante, og de var som oftest produsert i Norge. I dag kjøper vi oss en grønnplante på matbutikken. De plantene er ofte importert og vi vet at i alle fall noen av dem har med seg "blindpassasjerer".

Et eksemplet på en art som kom til landet via planteimport er brunsnegla. Den ble først registrert i Norge i 1988. Nå har den spredt seg til nesten hele landet, og fortrenger de sneglene som var her fra før.

Tusenvis av arter

Oddvar Hansen, entomolog ved NINA, opplyser at det er 3600 billearter bare i Norge.

– Og når vi tar med alle artene som finnes i Europa, er det snakk om titusener av ulike biller som vi må sjekke mot.

Av og til står vi fast og må ha hjelp fra spesialister i Mellom-Europa. Vi har også tilfeller av arter som spres via planteimport fra både New-Zealand og Sør-Amerika, og det gjør utvalget enda større.

Sjekker kjønnsorganer

– Det kan virke brutalt, men når vi skal artsbestemme insekter går vi rett på kjønnsorganene, sier Hansen.

– Insektenes kjønnsorganer er nemlig det beste hjelpemiddelet for å finne ut hvilken art vi har fått inn.

Smått?

– Ja, vi må bruke små nåler og stereolupe og ha ei stødig hånd, og det må gjøres før insektet begynner å tørke.