Hva skjuler seg bak disse veggene?

– Vi har et veldig gammelt kart som viser at det er et rom i østenden, men hvis vi går ned der i dag møter vi bare en glatt vegg. Det har vært en dør der, men den ble murt igjen for over hundre år siden og hva som skjuler seg der inne er det ingen nålevende mennesker som vet, sier Øystein Ekroll vedNidaros Domkirkes Restaureringsarbeider til NRK.

Ekroll er forsker og arkeolog og kjenner den hellige katedralen like godt som sin egen bukselomme. Men det er to rom til og med han ikke har vært inne i. Det ene ligger høyt over bakken, mens det andre må man under jorda for å finne.

Uvisst hvorfor rommet ble murt igjen

– Her har vi noe som ligner på bredden på en dør, men det er en mur, sier Ekroll.

Han står ved en grå murvegg som skjuler det hemmelige rommet som ingen har satt sine bein i på over 100 år.

– Vi vet ikke hvorfor rommet ble murt igjen, det står ingenting om det i noen dagbøker eller årsmeldinger. Det var kanskje fordi de følte at de ikke hadde bruk for det, eller fordi de mente at døråpningen gjorde at veggen over ble svakere. Ved å mure igjen døra fikk de en kraftigere grunnmur.

Det er en solid mur som skiller det hemmelige rommet fra resten av domkirken.

– Her er det ikke bare å kakke med en hammer, her må det meisles. Derfor blir ikke dette gjort på en god stund.

• Les også: Her er Nidarosdomens skjulte skatt

– Kanskje det skjuler gamle skatter?

Ekroll er nysgjerrig på hva som befinner seg bak murveggen og han har mange forskjellige teorier.

– Kanskje det er en del av domkirkens gamle skatter som har forsvunnet, eller kanskje det ligger noe gammelt verktøy der, eller kanskje en beskjed til oss fra dem som murte igjen veggen.

Det er ganske vanlig å legge igjen slike beskjeder til ettertiden. Når man legger ned grunnsteiner er det vanlig å legge ned mynter, aviser og annen informasjon fra det året bygget blir satt opp.

– Folk som har jobbet her tidligere har lagt igjen små hilsener til oss. Da vi renset koret i 2002 lå det en tresko langt oppe i velvet som må ha ligget der siden 1889. Vi lot treskoen ligge, men la oppi en mobiltelefon fra begynnelsen av 2000-tallet, forteller Ekroll.

– Får du ikke veldig lyst å se hva som ligger bak disse veggene?

– Det hadde vært artig, men det er ikke jeg som bestemmer det. Det er mange som skal ha et ord med i laget. Det kan godt ligge til fremtiden, det kommer jo folk etter oss også. Så kan de få noe å bryne seg på.

• Hør mer om de skjulte rommene i Nidarosdomen i Mellom himmel og jord:

• Les også: Kan ha funnet Olav den helliges grav

Blyvegg foran hemmelig rom i tårnet

Ekroll forlater kjelleren og begynner på de bratte trappene som fører han høyt opp i Nidarosdomen.

Langt der oppe ligger et åttekantet hjørnetårn med rom på rom i forskjellige høyder. Det øverste rommet er murt igjen med en blykledd trevegg.

– Dette rommet har vært stengt siden 1890, og vi aner ikke hva som er der inne. Dette er enklere å få undersøkt enn rommet nede i kjelleren, så det skal vi kanskje gjøre når taket skal repareres etter hvert, innen 10- 15 år.

Ekroll har sine ideer om hva som kan skjule seg bak disse veggene også.

– Man kan tenke seg at det ligger noen gamle ting som de ikke hadde bruk for, og tenkte at her kan det ligge i fred. Det hadde vært det morsomste. Men det kan også være noe verktøy som de ikke gadd å bære ned alle trappene.

• Les også: Nidarosdomen i ny Disney-film

Vil spare gåter til fremtiden

Hvorfor skal man gidde å mure igjen noe som ikke betyr noe?

– Ja, det er interessant og da kan man bare la fantasien råde. Jeg synes det er fint å tenke på at det ligger noe der som vi ikke får svar på. I våre dager så skal vi vite alt mulig om alle, og jeg synes det er veldig greit å vite at det er ting jeg ikke vet.

Likevel håper han at rommet i tårnet åpnes før han pensjoneres.

– Hvis det skjer i min arbeidstid vil jeg være veldig interessert i dette, men jeg kan med stor sinnsro bli pensjonist uten å få vite svarene.

– Hvordan klarer du det?

– Det haster jo ikke! Vi mennesker vi tror vi vet så mye, men vi kan ikke og skal ikke vite alt. Vi må kunne leve med at det er ting vi ikke vet. Vi er bare en del av noe større. Det har vært mange før oss og kommer mange etter oss. Vi skal spare noe til nye generasjoner.

• Les også: Kjente fjes preger Nidarosdomen