NRK Meny
Normal

Mattilsynet kan ikke hindre dyre-vanskjøtsel

– Mattilsynet kan ikke ta ansvar for dyretragedien i Fosnes i Namdalen, der 70 kjøttfe og kalver blei sulta til døde. Det sier Mattilsynets regiondirektør i Midt-Norge.

Dyretragedie Fosnes

I dette fjøset i Fosnes i Namdalen døde 70 storfe denne vinteren på grunn av mangel på tilsyn fra eieren.

Foto: Terje Næss

Regiondirektør Bjørn Røthe Knudtsen i Mattilsynet i Midt-Norge er klar på at Mattilsynet ikke kan ta ansvar for den groteske dyretragedien i Fosnes som blei avdekt i forrige uke, og heller ikke for liknende dyretragedier i norske fjøs.

Bjørn Røthe Knudsen

Regiondirektør Bjørn Røthe Knudtsen er regiondirektør i Mattilsynet i Midt-Norge.

Foto: NRK

Les om saken: Kan ha ligget døde i måneder.

Et kollektivt ansvar å hjelpe

– Mattilsynet vil ikke kunne forhindre slike situasjoner fra å oppstå.

– Fellesskapet, med samla innsats fra både naboer, meieri, leverandører, veterinærer og alle som har kontaktflate til norsk gardsdrift, må bidra med løpende og god kommunikasjon, for å komme raskere under vær med elendighet som er i ferd med å utvikle seg.

– Det er ingen instanser i Norge som isolert sett klarer å være tidlig nok på banen i slike saker, sier Røthe Knudtsen, og appellerer til lokalsamfunnet og fellesskapet der om å ta ansvar rundt den enkelte bonde.

Faste kontroller umulig

Ser man noe unormalt, er aktiviteten liten, er det mangel på liv og virksomhet rundt en gård, bør det ringe noen bjeller, og da må nærsamfunnet reagere, er rådet lederen i Mattilsynet kan gi.

For Mattilsynet er ikke bemanna til å reiser rundt på jevnlige kontroller.

Det er 500 gårder bare i Namdalen. Skulle tilsynet avdekt avvik i dyreholdet og mulige dyretragdier under utvikling på denne måten, måtte de ha besøkt mer enn en gård om dagen, året rundt. Noen slik kontroll er ikke mulig å opprette.

Alvorlig problem

Men denne vinterens langsomme og tragiske dyredød i et fjøs uten tilsyn fra en fraværende eier på øya Jøa i Namdalen, stiller likevel på nytt spørsmålet om hvem som svikter sitt ansvar når slike groteske scener igjen avdekkes, ja, alt for ofte ser ut til å utspille seg i norske fjøs på 2000-tallet.

– Jeg leser om dyretragedier alt for ofte, sier kommentator i Adresseavisen, Tone Sofie Aglen, til NRK Trøndelag. Hun kommer sjøl fra ei lita bygd i Namdalen.

Mandag omtalte hun saken slik i avisa under overskrifta "Marerittet i fjøset":

"Når ingen hører de desperate skrikene fra fjøset, må vi spørre oss hva som er galt i samfunnet."

Tone Sofie Aglen

Tone Sofie Aglen er politisk kommentator i Adresseavisen.

Foto: Tor Berre / NRK

Til NRK sier hun at hun vokste opp i et samfunn der folk besøkte hverandre mer enn i dag.

– Vi hadde nygjerrige naboer innom, på godt og vondt får en si, men nå ser ikke folk om hverandre lenger.

– Vi sitter på facebook og går ikke til hverandre lenger. Involvering fra naboer og lokalsamfunn uteblir.

– Den uformelle kontrollen har forsvunnet, sier hun.

– Jeg tror også det mye machoholdninger ute og går. Man er redde for å be om hjelp. Det er noe i bygdekulturen om at man ikke skal bry seg med andres saker. Jeg tror landbruket må utfordre noen av de holdningene.

– Det at man ikke tør å be om hjelp når det rakner har så fatale konsekvenser.

Psykiske årsaker

– I 90 prosent av slike saker er det psykiske lidelser som er årsak til at vanskjøtsel får lov å utvikle seg, sier bondelagsleder i Nord-Trøndelag, Asbjørn Helland.

Han synes det er svært ille at slike saker oppstår.

Asbjørn Helland, fylkesleder bondelaget

Asbjørn Helland i Steinkjer er fylkesleder i Nord-Trøndelag bondelag.

Foto: Randi Wilsgård/NRK

Bondelaget vil nå gjøre hva de kan for å forhindre nye dyretragedier, sier fylkeslederen. Men hva er han usikker på. I første omgang vil de innkalle til et møte for å diskutere den nye saken, men Helland legger til:

– Bygdesamfunna er kanskje ikke som før, de er ikke så gjennomsiktige som tidligere, en har kommet i tidsklemma der også. En besøker ikke hverandre så ofte lenger, kommer det også derfra.

– Men alle i bygda har i alle fall meldeplikt, påpeker Helland, om man observerer eller mistenker noe unormalt.

På Jøa skjedde det ikke. I dag kan bygdefolket i Olav Duuns rike, i etterpåklokskapens navn si til seg sjøl at det burde de kanskje gjort, en eller annen. Den første den beste.

Video fra Trøndelag

Om få uker er en ny film som dokumenterer 100 Rosenborg -år klar
Fjellklatreren Adam Ondras suksess i Hanshelleren har gitt Flatanger omtale langt utenfor Norges grenser.
Sverre Magnus Selbach fikk oppfylt fiskedrømmen da han fikk en 1,8 meter lang svartskate på kroken i Trondheimsfjorden.