Hopp til innhold

Ingen skjerping av boplikten i Trøndelag

Ingen trøndelagskommuner vil fjerne slektningers rett til å gjøre om bolighus med boplikt til fritidshus.

Mørkstugata på Røros

Røros kommune praktiserer en streng tolkning av boplikten, men har ikke meldt at de har fjernet slektskapsparagrafen.

Foto: John Floan

Bare to kommuner har søkt om å få skjerpe boplikten ved å fjerne den såkalte slektskapsparagrafen et halvt år etter at Stortinget åpnet for dette.

Hemsedal i Buskerud og Nord-Odal i Hedmark har vedtatt at de vil fjerne paragrafen som har gjort det mulig for nær familie å overta konsesjonsbelagt eiendom uten å bo der. Samtidig er konsesjonsloven på vikende front. De siste to årene har flere kommuner fjernet bestemmelsen om nullkonsesjon. Nå er det 63 kommuner som har boplikt på alle boligeiendommer. For to år siden var antallet over 70.

Slektskapsparagrafen

Nullkonsesjon og boplikt på boligeiendommer er innført for å unngå at boliger i attraktive områder, som turistkommuner, skal bli kjøpt opp og omgjort til fritidsbolig. Det er stor uenighet om virkningen av bestemmelsen.

Loven inneholder et unntak for nær familie, det vil si barn og barnebarn av eier eller hans søsken. De kan overta familieeiendommen, og bruke den som feriested. Hvis de selger den videre til andre, utløses derimot boplikten. En rekke kommuner gikk inn for å fjerne dette unntaket i loven da innstramninger i konsesjonsloven var ute på høring for et år siden. Regjeringen fulgte opp med å foreslå at kommuner som ønsker det kan fjerne slektskapsparagrafen, noe som ble vedtatt i Stortinget i fjor.

Bare to kommuner

Lovendringen trådte i kraft fra 1. juli i fjor. Kommuner som ønsker å fjerne bestemmelsen må søke Statens landbruksforvaltning. Etter et drøyt halvår er det bare to kommuner som har søkt, opplyser seniorrådgiver Marianne Barstad.

– Vi har fått spørsmål om den nye bestemmelsen fra en del kommuner, og under høringsrunden var det flere som gikk inn for å oppheve slektskapsparagrafen. Men vi har ikke fått flere søknader foreløpig, sier Barstad.

I Hemsedal og Nord-Odal har kommunestyrene vedtatt å følge Stortinget og oppheve bestemmelsen. Saken er nå til behandling i Statens landbruksforvaltning, og forutsatt at formalitetene er i orden vil de to kommunene få tillatelse til å oppheve bestemmelsen.

Turistkommuner

Det er i første rekke kommuner med attraktive sjø- og fjellområder som har nullkonsesjon og der slektskapsparagrafen har betydning.

I skikommunen Hemsedal heter det i begrunnelsen for vedtaket at målet er å hindre at helårsboliger blir gjort til fritidsboliger. Dette har ikke vært et stort problem i kommunen til nå, men kan bli det i forbindelse med generasjonsskifter,
heter det.
I Hemsedal ble vedtaket gjort med elleve mot seks stemmer. I Nord-Odal var det enstemmighet i kommunestyret.

Boliger og hytter

– Jeg vil ikke si vi har hatt store problemer med dette, regelendringen er mer en tilpasning til dagens samfunn. Det var stor enighet om dette, sier ordfører Asgeir Østli (Ap) i Nord-Odal. Ordføreren opplyser at om lag 30 prosent av bebyggelsen i
kommunen er fritidshus. Det er en del eksempler på at boliger som er arvet er gjort til fritidsboliger i de senere årene.

– Vi har nullkonsesjon og full bo- og driveplikt. Vi har vært ganske strenge her i kommunen. Det er viktig at det bor folk der det er boliger. Vi vil ikke ende opp som en kommune der husene er bebodd bare noen få måneder i året, sier ordføreren.