Hopp til innhold

Inge (41) var topptrent den ene dagen, og lam i hele kroppen den neste

En standard operasjon fikk sjeldne følger for Inge Pettersen. Nå må han lære kroppen sin absolutt alt på nytt igjen.

Collage: Inge Pettersen løper halvmaraton, og Inge Pettersen får pusset tennene av kona på sykehus

STOR KONTRAST: Siden 2014 har Inge Pettersen vært svært aktiv og deltatt i en rekke langløp. I november 2021 ble hele kroppen satt ut av spill, og han kunne ikke pusse tennene selv engang.

Foto: Privat / Privat

– Det er en slags løping, dette? På en måte? ler Inge Pettersen.

41-åringen fra Trondheim løper litt fram og tilbake i treningsrommet på avdeling for ryggmargsskader ved St. Olavs hospital.

Høyrefoten henger litt, og stegene er en smule subbete.

– Det er ikke veldig elegant, men det går framover. Jeg løper!

Han krysser rommet et par ganger før han tar seg en hvil. Kontrasten til da han sprang 75 kilometer i et ultraløp for et drøyt halvår siden, er stor.

Samtidig er de stegene han tar i dette treningsrommet på mange måter en mye større seier enn alle maraton og ultraløp han har fullført.

For når man den ene dagen er topptrent og den neste våkner opp lam, så settes ting litt i perspektiv.

– Før var målet å springe så langt som mulig eller så fort som mulig. Det er virkelig ikke viktig i det hele tatt for meg lenger, sier Inge.

– Man lærer seg å sette pris på det man har, og hva man faktisk får til. Det å klare seg selv. Å spise selv, kle på seg selv, å sitte oppreist, gå på do selv. Å i det hele tatt kunne gå. Det er jo helt fantastisk!

Inge Pettersen sitter på rommet sitt på St. Olavs hospital.

OPPREIST: Her har Inge bodd de siste to månedene. Selv om det ikke var helt planlagt, er han fornøyd med oppfølgingen han har fått på sykehuset. Ikke minst er han fornøyd med å i det hele tatt klare å sitte oppreist selv.

Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg / NRK

Kroppen tilbake på null

Det var den 29. november i fjor at livet til Inge ble snudd opp ned.

Han var i sitt livs beste form, men etter litt problemer med venstre arm skulle han opereres for spinal stenose i nakken. Det vil si at det var litt trangt for nervene hans der.

Kirurgene skulle lage mer plass rundt ryggmargskanalen, sånn at armen ikke skulle bli verre og at det heller ikke skulle spre seg til andre deler av kroppen.

Dette er en standard operasjon som utføres regelmessig på St. Olavs hospital, men som for Inges del altså fikk et alt annet enn standard utfall.

Arret etter operasjonen til Inge Pettersen.

ARR: Dette var egentlig det eneste som skulle merke Inge etter operasjonen. Sånn ble det ikke.

Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg / NRK

– Da jeg våknet fungerte hodet, stemmen og pusten, og jeg kunne kanskje bevege på en tå eller to, men ingenting annet, forteller Inge.

– Kroppen min var tilbake på null.

Nervene «kortsluttet»

Det vil alltid være en viss risiko når man opererer rundt følsomme områder, som ryggmargen.

Det som skjedde i Inges tilfelle var at han fikk såkalt spinalt sjokk.

Enkelt fortalt kan man si at nervene «kortsluttet», sånn at signalene fra hjernen ikke kom fram til kroppen.

Dette er et fenomen som oppstår ved akutte ryggmargsskader, forklarer overlege i nevrokirurgi, Sasha Gulati, ved St. Olavs hospital.

Han uttaler seg på generelt grunnlag.

Inge Pettersen må få hjelp til å sitte

PÅ NULL: Inge måtte i starten få hjelp til å klare å sitte på sengekanten. Hans store oppgave nå er å skape nervekontakt mellom hode og kropp. Deretter må ha bygge opp motorikken og kraften i musklene. Det er noe som kan ta tid, og det er ikke sikkert han blir helt som han var før igjen.

Foto: Privat

Imidlertid er det svært sjelden man ser slike alvorlige følger, ifølge Gulati.

– Selv om en operasjon er påkrevd, nøye planlagt, rutinene rundt operasjonen er gode og inngrepet utføres akkurat som planlagt, tilkommer det dessverre av og til alvorlige komplikasjoner, men det er uvanlig, sier han.

Gulati understreker at sjokket er forbigående, men hvor gode utsikter man har etter en ryggmargsskade vil variere veldig. Å få rask og riktig behandling er viktig.

Aha-opplevelser

– Det er en veldig rar følelse når du prøver å fortelle kroppen din at den skal løfte på armen eller stramme en muskel, og så forstår den ikke, sier Inge.

Nå er hans store oppgave å prøve å få kroppen til å forstå. Inge må gjenopprette koblingene mellom hode og kropp, og lære kroppen å gjøre alt den har gjort i alle år, på nytt.

Det er en prosess som sikkert kommer til å foregå i mange måneder eller år.

Inge Pettersen er konsentrert under en knebøy.

JERNVILJE: Inge jobbet i mange år hardt for å bli den beste løperen han kunne bli. Nå bruker han den samme viljen til å få kroppen i stand igjen.

Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg / NRK

Steg for steg har Inge allerede klart å gjøre flere og flere ting, men selv de enkleste øvelser krever mye energi og konsentrasjon.

– Jeg tror ikke jeg hadde svettet så mye av denne øvelsen før, men nå pipler det i panna, sier Inge, idet han trår opp og ned på en 15 centimeter høy kasse.

– Det er rart å tenke på at ting som skjer på automatikk for de fleste andre, som balanse, må jeg konsentrere meg skikkelig for å få til.

Å ikke kunne ta ting for gitt lenger, har gitt Inge en god del aha-opplevelser.

– Den første dagen jeg prøvde å gå, så slo det meg hvor utrolig kompleks den operasjonen er.

Det er ikke nok bare å løfte foten og sette den foran den andre, forklarer Inge. Man må ha følelse under fotbladet, man må ha balanse, man må ha krefter i både lår, legger, ankel og fot. Og man er fullstendig avhengig av at signalene sendes som de skal.

– Det er utrolig mange ting som må være på plass for at man skal få til noe som helst med kroppen sin. Det er en spesiell ting å innse.

Skoen til Inge Pettersen.

IKKE BARE, BARE: Inge synes det er rart å tenke på at det å gå skjer på automatikk for de fleste, når han selv har kjent på hvor vanskelig det faktisk er.

Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg / NRK

Vil tilbake i løpsskoene

Takket være god fysisk form i utgangspunktet, har Inge så langt hatt god progresjon. Men om han kommer til å bli helt bra igjen, vet han ikke.

Akkurat nå er beina det som fungerer best på ham, men han sliter mye med spasmer, motorikk og lite følelse i hendene. I tillegg klarer han ikke å late vannet.

Som regel er det utviklingen i løpet av det første året som vil gi en viss peiling på hvilke skader han må leve med over tid.

Målet er å kunne stille i et løp igjen. Ikke for å være best, men fordi han da kan.

Inge Pettersen under Trondheim Maraton 2021.

HØSTEN 2021: Dette bildet er tatt bare noen måneder før operasjonen. Å bare klare å delta i et løp igjen, er det Inge sikter mot.

Foto: Privat

Uansett utfall, er Inge klar på at han ikke er bitter. Derfor har han heller ingen planer om å søke om pasientskadeerstatning.

– Du kan bare gjøre noe med det du kan gjøre noe med. Det er ikke noen vits i å være sint eller lei seg, for det kommer ikke noe godt ut av det. Man må bare gjøre det beste ut av det, sier han.

– Dessuten. Det er ikke så mange i min alder som får lært seg noe nytt hver dag, og det er gøy å få til ting!

Inge Pettersen hviler.

GØY, MEN SLITSOMT: Inge må ta mange pauser under treningstimen.

Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg / NRK