Klimaverstinger samarbeider – kan spare industrien for millioner

De spyr ut gasser farlig for miljøet, og må ta grep for å unngå store avgifter i fremtiden. Samarbeid kan bli redningen for industrien.

Elkem Thamshavn

CO2-FANGST: Elkem Thamshavn i Orkland innhyllet i frostrøyk, er en av seks trønderske bedrifter som skal samarbeide for å løse Co2-lagring.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK
CO₂ i atmosfæren
416,7 ppm
1,5-gradersmålet
+1,0°C
Les mer  om klima

Om bedriften produserer kalk, metall, metanol eller driver med søppelforbrenning så har de en stor utfordring til felles; de har enorme utslipp av klimaverstingen CO₂.

Vi slipper ut 4,2 kilo CO₂ per kilo silisium vi produserer. Målet er null utslipp.

Det sier Bjørn Saugestad, verkssjef ved Elkem Thamshavn i Orkanger i Trøndelag.

I hendene holder han en solid klump silisium som glinser metallisk. Råstoffet brukes i alt fra smarttelefoner, medisinsk utstyr og i solceller.

Med årlige utslipp på 200.000 tonn CO₂ må bedriften gjøre store investeringer skal produksjonen bli klimavennlig.

Bjørn Saugestad, verkssjef Elkem Thamshavn

MÅ BLI RENERE: Verkssjef Bjørn Saugestad ved Elkem Thamshavn har mål om gjøre produksjonen av silisium mer miljøvennlig.

Foto: Grete Thobroe / NRK

Strategisk samarbeid

De seks bedriften som er med i samarbeidet er Equinor Tjeldbergodden, Wacker Holla Metall, Elkem Thamshavn, Statkraft Varme, NorFraKalk og Verdalskalk.

Samlet slipper bedriftene ut 1,5 millioner tonn CO₂ i året.

Kart over industribedrifter med i CCS Midt-Norge

AKTØRENE: Seks industribedrifter er med i samarbeidet CCS Midt-Norge.

Illustrasjon: Sintef

– Det er kjempeviktig at vi klarer å finne løsninger sammen.

Det sier Bjørn Hølaas, direktør for karbonfangst og lagring ved Statkraft Varme i Trondheim.

Ut av fabrikkpipa på søppelforbrenningsanlegget slippes det årlig ut 240.000 tonn med den farlige klimagassen.

Alle arbeider med egne planer for å skille ut og fange CO₂ fra røykgassen.

Løsningene for felles lagring og transport ut av regionen er det de nå samarbeider om.

– Dette utgjør cirka 40 prosent av kostnadene. Klarer vi å spare halvparten, så vil det bety svært mye for lønnsomheten i prosjektene, ifølge Hølaas.

Bjørn Hølaas, direktør i Statkraft Varme og Kristin Jordal, forsker i Sintef.

LEDER ARBEIDET: Direktør Bjørn Hølaas i Statkraft Varme og forsker Kristin Jordal i Sintef leder industrisamarbeidet CCS Midt-Norge.

Foto: Grete Thobroe / NRK

Forskere ved Sintef i Trondheim skal nå undersøke hvilke løsninger som kan være realistiske.

– I prinsippet er det tre ting vi ser på. Skal vi sende CO₂ i rør, frakte den ut med skip eller lastebil. Alt avhenger av geografien, veier og tilgangen til havner.

Det sier Kristin Jordal, seniorforsker i Sintef Energi.

Førerløse skip

CO₂-håndtering (CCS) er en klimateknologi som fanger, transporterer og lagrer CO₂ utslipp trygt under bakken.

Dette er nødvendig skal produksjon av blant annet metall, sement og avfallsbasert energi bli utslippsfri.

Sintef har utviklet analyseverktøy som nå tas i bruk, for å beregne hvilke lager- og transportløsninger som kan være mulig i fremtiden.

Arbeidet vil foregå frem til 2023.

– Kanskje kan vi ha autonome skip på enkelte strekninger mellom tankanlegg for lager av CO₂ som etableres langs kysten. Målet er å gjøre dette så kostnadseffektivt som mulig, for dette kommer til å koste penger, sier Jordal.

Ifølge den erfarne forskeren finnes det mange spennende løsninger.

Bare i Trondheimsfjorden vil det være behov for tre til fire skipslaster med CO₂ i uka, om bedriftene klarer å fange utslippene med CO₂ de har i dag.

Fotavtrykket må ned

For industrien er klimatiltak nødvendig for å bevare konkurranseevnen. Kundene etterspør mer og mer en miljøvennlig produksjon.

– Vi ser et stadig større engasjement knyttet til fotavtrykket, så dette må vi være med på. Hvis vi ikke er med, er vi ute av business.

Det sier Bjørn Saugestad, verkssjefen ved Elkem Thamshavn.

Med varslede CO₂-avgifter på to tusen kroner per tonn CO₂ i 2030 kan det bli svært kostbart å la være.

Elkems strategi er å bli klimanøytral innen 2050.

– Dette er del av det grønne skiftet, og vi vil være i front.

Saugestad ser store fordeler ved at de har egen havn, så mye ligger allerede til rette for å få skipa ut den farlige klimagassen.

– Det at vi har felles infrastruktur, med felles havn og felles teknologi, vil være kostnadsbesparende for alle bedriftene som blir med i dette samarbeidet.

Elkem Thamshavn

STORE FORDELER: Elkem Thamshavn er en av de seks industribedriftene i Midt-Norge som nå samarbeider for å finne felles løsninger for lager og transport av CO₂.

Foto: Grete Thobroe / NRK

Flere samarbeider

I Nordland er også et stort arbeid gjort for å få kartlagt bedriftene med utslipp, og hvordan de kan samarbeide om logistikken.

Flere industriklynger i landet gjør det samme.

– Vi har sett på mulige fangstmetoder, og vurdert ulike transportløsninger. Nå skal vi i gang med et pilotforsøk med karbonfangst ved Elkem Rana og SMA Mineral i Mo Industripark.

Det sier Eli Hunnes, prosjektleder i Sintef Helgeland.

Karbonfangst i prosessindustrien er et nødvendig tiltak skal Norge klare å nå klimamålene.