Ikke bekymret for nytt ras på Byneset

En bonde som driver rassikring av eiendommen sin på Byneset i Trondheim avviser at han øker rasfaren i området. Et stort leirskred gikk i dette området i 2012, og naboene har bedt om at prosjektet blir stanset.

Jordras på Byneset i Trondheim

FIRE ÅR SIDEN: Slik så det ut etter jordraset på Byneset i Trondheim i 2012.

Foto: Jon Arne Hoff Johansen
Joar Elgåen
Journalist
Mari Svenning
Journalist

29 bekymra naboer på Esp på Byneset i Trondheim har bedt om stans i oppfyllinga av to ravinedaler i nærområdet. Byneset har store kvikkleireforekomster, og et stort leirras i 2012 førte til full katastrofealarm og 50 personer ble evakuert.

Naboene mener at måten som massefyllinga har skjedd på, kan føre til ustabilitet i området. Fyllmasser har ifølge NVE vært plassert i den drivende sonen for nye skred. Naboene vil nå at NVE skal overta jobben.

– Vi frykter at bondens sikringsarbeid skal utløse nye skred i bygda, og at vi må evakueres på nytt, sier nabo Kåre Bakk.

– Gjort slik det måtte gjøres

Bonden har fått tillatelse fra kommunen til å fylle til sammen 100.000 kubikkmeter masse i de to ravinedalene, der det renner småbekker. Målet er å erosjonssikre og stabilisere de to dalene fordi det stadig går småras som tar med seg deler av dyrkajorda som ligger inntil dalene.

– Jeg har leid konsulentselskapet Geomidt til å planlegge arbeidet, og deres vurdering er at fyllinga av praktiske årsaker måtte gjøres slik jeg gjorde det. Fyllmasser ble plassert på kanten av den ene dalen, og deretter kjørt ned i dalbunnen når adkomstvegen var laget, sier bonden.

Han forteller at det ikke er anbefalt å grave i eksisterende terreng på grunn av rasfare. All bygging av anleggsveier i området blir derfor gjort med tilkjørte masser.

Men hvorfor flytta du ikke fyllinga umiddelbart, slik konsulentselskapet også skriver at du burde ha gjort?

– Trondheim kommune ba meg om å vente til de fikk skriftlig dokumentasjon på hvordan det skulle gjøres. Da det var klart, ble arbeidet gjort etter kort tid, sier bonden.

– Kampanje mot meg

Grunneieren forteller at nesten ingen naboer har kontaktet ham direkte for å få vite mer om rassikringsprosjektet hans.

– Jeg synes denne saken bærer preg av en kampanje mot meg for å stanse prosjektet. Mange naboer har kun forholdt seg til rykter og synsing, mener han.

– Husk at dette er et miljøprosjekt fra A til Å. Mitt formål er å sikre det rasutsatte området, både min egen eiendom og naboenes eiendommer. Det jeg gjør nå vil føre til at områdestabiliteten vil bli vesentlig forbedret, noe som også er bekreftet av NVE, sier han.

Kåre Bakk

REDD: Et stort stykke av eiendommen til Kåre Bakk raste ut første nyttårsdag i 2012. Nå frykter han det samme skal skje igjen.

Foto: Elisabeth Skarrud / NRK

Kåre Bakk avviser at dette er en kampanje mot naboen, og sier det kun handler om bekymring for plassen de bor på.

– Når geologer sier at arbeidet som gjøres er bekymringsverdig, stoler jeg på det. Det må gjøres rett, og jeg er selvfølgelig redd for å oppleve det vi gjorde i 2012. Det handler ikke om det går nye ras, det handler om når, sier Bakk.

Les også: – Det var skremmende

Haster å sikre

Bekkene og ravinedalene som skal sikres, har forandret seg gjennom årenes løp. Bekkene graver seg ned i terrenget, og dalene har blitt både djupere og bredere over tid. Enkelte steder finnes det kvikkleirelommer som ligger over vannspeilet i bekkene, noe som kan føre til større ras på sikt.

– Dette viser at det haster med å få kontroll på situasjonen, mener bonden.

Han synes naboene nå fremstiller det han driver med som cowboy-virksomhet.

– Det blir helt feil. Rassikringa er planlagt i flere år, og jeg tør påstå at jeg har både stor realkompetanse om hele dette området prosjektet skal utføres i. Jeg har også god kunnskap om hvordan anlegget skal gjennomføres. Det kommer til å bli positivt for bomiljøet i dette området på Byneset, mener han.

Video fra Trøndelag

1500 besøkende i helgen
I 2016 har det vært nesten 10 000 viltpåkjørsler. 1/4 av dem skjer i Trøndelag.
Fikk heder for sitt arbeid med mangfold og inkludering.