– Nå står vi her, og det er endelig takeoff. Jeg får gåsehud, og det reiser seg litt i nakken på meg nå, sier leder i Hydrocen, Hege Brende.
Mandag ble forskningssenteret Hydrocen offisielt åpnet på NTNU. Senteret har fått 400 millioner for å utvikle fremtidens vannkraft.
– Dette er en stor dag for Norge, og ikke minst for fremtidig utvikling av vannkraftnæringen. Norge skal fortsette å være en verdensledende vannkraftnasjon, sier olje- og energiminister, Terje Søviknes, som åpnet senteret.
– Nødt til å utvikle ny teknologi
Olje- og energiminister, Terje Søviknes, åpnet Hydrocen mandag (arkivbilde).
Foto: Braastad, Audun / NTB scanpixHydrocen samler toppforskere fra NTNU, SINTEF og NINA, og er støttet av førti bedrifter i kraftbransjen. Over åtte år skal de utvikle fremtidens vannkraft.
– Dagens komponenter er blitt gamle og avleggs. Vi er nødt til å utvikle ny teknologi, sier Brende.
Et sentralt forskningsområde er utvikling av bedre turbiner. Professor ved Vannkraftlaboratoriet ved NTNU, Ole Gunnar Dahlhaug, forteller at en hovedutfordring er dagens kraftverk.
– De begynner å ha en snittalder på nærmere 50 år, og det betyr at vi får en utmatting av elementer i turbinene, sier Dahlhaug.
– Så vi har nødt til å forske på hvordan vi skal opprettholde en lengre levetid og eventuelt hvordan vi skal kjøre i fremtiden for å beregne hva slags restlevetid vi har på turbinene våre, legger han til.
Professor Ole Gunnar Dahlhaug og forsker Bjørn Winther Solemslie ved NTNU forteller at det er mye utstyr som begynner å bli gammelt. Det er på tide med fornyelse.
Foto: Bent Lindsetmo / NRKVil doble verdiskapningen
Brende legger også til noen flere utfordringer.
– Vi har en markedsutfordring for hva vi får på prissiden, og hvilke markeder og tjenester som er interessante for vannkraft, sier Brende.
I tillegg kommer utfordringer med klima og miljø.
– Vi må finne ut hvordan vi lokalt skal kunne ivareta bærekraft og finne gode miljøløsninger for den utbyggingen vi ser for oss, sier Brende.
Hydrocen har nå åtte år på å bruke sine forskningsmillioner på fire sentrale forskningsområder. Samlet er målet å doble den totale verdiskapningen av vannkraften.
– Gjennom utviklingen som foregår her, kan vi faktisk skape nye turbiner, generatorer og frekvensomformere, som da kan benyttes i det markedet vi tror ligger foran oss, sier Dahlhaug.
– Det er en kjempe mulighet, ingen tvil om det.
- Les også: Drømmer om et grønnere universitet
