Hvorfor vil «alle» ha denne sekken?

På skoler, universiteter og i barnehager finner vi i disse dager én spesiell sekk. Hva er det med Fjällräven-sekken som gjør at «alle» vil ha den?

Fjellräven Kånken-sekker ligger slengt i en gang.

«POPULÆRKULTURELT IKON»: Fjällrävens «Kånken» er et av ganske få produkt som de fleste har et sterkt forhold til, enten de eier en slik sekk eller ikke.

Foto: Morten Andersen / NRK

Nå som hverdagslivet er i full gang etter sommeren, preger en enkel sekk fra 1970-tallet mange skolegårder og forelesningssaler. Hvis du ser etter den, vil du oppdage at blå, rosa og gule varianter også er å finne nesten overalt i bybildet.

Eleanor Molden fikk sitt gule eksemplar for omtrent seks år siden og har brukt den på skolen hver dag.

– Det er en stilrein, praktisk og søt sekk. Det er artig at den har kommet tilbake de siste årene.

Eleanor Molden med gul Fjällräven-sekk.

DIGGER SEKKEN: Eleanor Molden er en av mange ved Trondheim katedralskole som bruker denne sekken som skolesekk.

Foto: Lise Sørensen

For dette er en sekk som også foreldrene til Eleanor, og venninnene hennes, hadde da de var unge.

«Kånken» ble nemlig en «hit» straks den ble lansert i 1978.

Vonde rygger

Åke Nordin, mannen bak Fjällräven, hadde fått med seg at mange svenske barn hadde vondt i ryggen. På den tiden var det populært å gå med skuldervesker, men barna fikk smerter av å ha de tunge bøkene hengende over den ene skuldra.

Åke hadde allerede laget populære tursekker, og nå designet han en lett sekk som var god å ha på. Og det gjorde han sammen med det svenske speiderforbundet, forklarer kunst- og motekulturhistoriker Ragnhild Brochmann.

– Det var en ganske smart markedsføringsstrategi, for da nådde han enda flere, både de som skulle på skolen og de som skulle på tur.

Resultatet: verdens mest solgte sekk.

En av dem dukket opp under juletreet til Synne Hollås da hun gikk i 10. Klasse. Hun hadde ønsket seg en slik følgesvenn av foreldrene sine.

Synne Hollås

VOKSTE OPP MED SEKKEN: Synne Hollås' mor har slitt ut tre eller fire «Kånken». Hun husker at sekken hennes alltid lå ved sofaen.

Foto: Lise Sørensen

– Jeg ville være kul jeg også. Det er en kul sekk. Det er en god del jenter på min alder som har den, men det bryr jeg meg ikke så mye om.

For en stund siden laget hun likevel sin helt egen signatur på sekken.

– Jeg bestemte meg for å lage et broderi med det som er viktig for meg. Så skiller jeg meg litt ut fra alle de andre hipster-aktige folkene som også har sekken.

Fjällräven-sekk med broderi.

EGEN VRI: Synne Hollås har brodert sjørelaterte blomster på sekken sammen med merket til dykkerklubben hun er med i.

Foto: Lise Sørensen

Synne synes det er kult at et skandinavisk produkt har spredt seg over hele verden.

Kunst- og motehistoriker Ragnhild Brochmann har skrevet om fenomenet i spalta si «Estetikeren» i Morgenbladet.

Her stiller hun spørsmålet: «Hvorfor vil jeg ha det alle andre har når jeg er så spesiell?»

Sekkens verdier

Det er nemlig ikke nok å fylle et praktisk behov, slik Åke Nordin gjorde i 1978, for å bli et «populærkulturelt ikon» som Ragnhild kaller sekken i Morgenbladet-spalta.

Det må også en dose «motkulturell kapital» til.

For Fjällräven-sekken betyr det at den ble omfavnet og elsket av de venstreradikale 68-erne. De som også var interessert i økologi, i likestilling, i sosialt engasjement og som var på jakt etter produkter som sa «død over den pripne foreldregenerasjonen» for å bruke Brochmanns ord.

Ragnhild Brochmann

Ragnhild Brochmann skriver spalta «Estetikeren» i Morgenbladet. Forrige uke tok hun for seg Fjällräven-sekkens verdier.

Foto: Javier Auris / NRK

– De må bruke produktet til å være annerledes og til å markere deres store fane, autentisitet: Når jeg velger dette, blir jeg spesiell. Det er her sekken virkelig får luft under vingene og begynner å stige til himmelen.

Men for å nå stjernene, er det nødvendig med en god dose nedgangstid. Produktet, og verdiene det representerer, må gå i glemmeboka.

– Her får vi jo toppen av 1980-tallet som er glam, store skulderputer, masse sminke og smykker og gull og fjas. Det motsatte på alle måter av Fjällräven-sekken, forklarer Ragnhild Brochmann.

To andre produkter har en ganske lik historie som sekken vi snakker om her, nemlig Birkenstock-sandaler og Dr. Martens-sko.

Også fotformsko er kjedelig på toppen av 1980-tallet (som motemessig faktisk varte en god stund utover 1990-tallet).

Men etter å ha blitt glemt, blir disse produktene gjenoppdaget når 2000-tallet er godt i gang.

En ny æra

Det kommer nemlig en æra som ligner litt på den tiden da sekken vi snakker om ble skapt.

– Folk blir opptatt av gjenbruk, av økologi, klimaspørsmål, likestilling, identitetsproblematikk. Alle disse tingene som har fått mer og mer momentum utover 2000-tallet. På den bølgen kommer Dr. Martens-skoene, Birkenstock-sandalene og ikke minst Fjällräven-sekken seilende, sier Ragnhild Brochmann.

Det er også en mer avslappet mote. Trening og fjelltur er populært.

Erik Sandbakken og dattera med Fjällräven-sekk.

MINIVARIANT: I 2002 ble «Mini-Kånken» lansert. Den har blitt en populær dåpsgave. Erik Sandbakken og familien har flere Fjällräven-sekker både til voksne og barn.

Foto: Lise Sørensen

– Og når verden får øynene opp for at skandinavisk design er som å bære sosialdemokratiet og drømmen om det på ryggen, da har du en vinner.

For sekken representerer det å være et «originalt individ med ekte verdier». Den gjør det mulig å skille seg ut på en trygg måte, mener Ragnhild Brochmann.

– Sekken har reist ut i verden og vist at det er sånn ungdommer av i dag bør kle seg – og te seg.

Tilbake til glemselen?

Men på Trondheim katedralskole er dette i dag en så vanlig skolesekk at Milla Sonstad og Ida Heggen har valgt å la den ligge hjemme.

– Det er litt kleint å være en del av alle. Alle har det nå, så det ble litt for mange som har sekken til at jeg vil gå med den.

Jentegjeng fra Trondheim katedralskole.

SKAM-GENERASJONEN: Jentegjengen fra Trondheim katedralskole mener sekken virkelig ble populær da den dukket opp i NRK-serien «Skam» for noen år siden. Fv. Kajsa Skagen, Eleanor Molden, Milla Sonstad, Ida Heggen, Mathilde Ryel.

Foto: Lise Sørensen

Heller ikke kunst- og motekulturhistorikeren bruker en slik sekk.

– Jeg er en sånn som ikke kan ha det jeg oppfatter som smertefullt populært, men hvis jeg hadde følt at den var min først, hadde jeg sikkert gått med den. Nå er det foreløpig helt umulig.

Men selv om det er litt kjedelig med det alle andre har, er det tydeligvis også ganske trygt, godt og befriende for de fleste å stole på felles verdier.